Reisebrev fra Ghana- Light & Hope
En kjøretur fra Accra i retning vest mot Cape Coast til Elmina Beach på ca 3-4 timer ble det . De varmeste sommerdagene i Norge uten Aircondition blir bare barnemat i forhold,
Fra hovedveien N1- til høyre og 8-10 min nordover innover landet mot Amoanda og til venstre ved den gule containeren. Følg veien utenom å kjøre i alle hullene, skikkelig kuleløype. Det er den første veien jeg skal lære meg å kjøre.
Light & Hope er 20 år.
Nå blir alt sterkere og enda mer emosjonelt.
Der ligger det første skolebygget på venstre hånd, hvitt og blått, og barna kikker nysgjerrig og vinker til oss. Så svinger vi inn mot Bestemors hus som ligger bare noen meter fra skoleplassen. Jeg tar film og bilder mellom gråt og begeistring. Nå er vi her. Jeg klarer ikke helt å forstå at det er virkelig. Eller tenke at hun , min bestemor, som har bodd så langt nord i Norge man kan komme, en gammel kvinne på 80 år faktisk startet og bygget opp alt dette såå langt hjemmefra. De langt over 400 barna kan gå i barnehage og på skole pga hennes valg om å starte dette. Nå er det faktisk 20 år siden. 20 år siden jeg også startet ønsket om besøke henne.
Rundt oss går det små geiter og høner. Både på skolen og i Bestemors hage. Og der utenfor snekkerverkstedet står den gamle skinnstolen til Bestemor som vi husker henne så godt i.
Jeg må gjøre min første runde i huset og Hagen.
Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle klatre i palmer etter bananer, papaya og kokosnøtter eller løpe etter øgler og se opp for dødelige slanger i min bestemors hage 😅 Her stikker det små søte geiter og høner innom , inne som ute og det er fargerike gekkoer og øgler over alt og denne solnedgangen har nok Bestemor nytt synet av mang en gang. Alt føles spesielt og magisk her. Jeg prøver å riste av meg noen tanker som sveiper om slangene vi leste om som finnes her nede. Gabonviper… og skvetter litt ekstra da noe kiler meg på leggen..
Det er mange inntrykk å ta inn der inne i Bestemorhuset. Bilder av bestemor og ting fra hennes siste 5 år og bilder av oss og familiene som savnet henne der hjemme. Det er mye fra hjemmet hennes i Norge som gjør at det føles litt hjemme også.
Den norske skolen i Amoanda
En første runde må vi rekke i dag. Vi starter i barnehagen. Rektor viser oss rundt.
Vi går inn gjerdet sammen med en liten geit, og høna går videre, det er spesielt og samtidig ekstra festlig og koselig at dyra er med over alt.
Det er hvilestund i barnehagen, og noen sover på et teppe mens andre bare hviler på bordene. De som er våkne er nysgjerrige og lurer, hva i huleste er «denne flokken» oss kanskje de tenkte og en er redd oss, men etter litt er vi gode venner med de fleste. Øyeblikkene er sterke nå. Små herlige hender i mine. De små bordene med de herlige barna. Smelt!!
Etter en stund skal vi gå videre. Vi tar bilder og viser frem og det er morro synes de. Det ble ikke så lett å gå. Noen slipper ikke hendene våre og da klarer ikke jeg heller å slippe taket. ❤️ Mammahjertet dunker…
«Daddy» Roar (pappa) er og med på runden. Og det er kos at vår lille venn kommer løpende først for å hoppe i armene. Pappa er lettrørt og gleder seg over sin lille ubeskjedne kamerat.
Nederst til høyre ser du barnehagebygget.
Taket skulle vært bedre sier de, for i regntid regner det inn, så det er ikke så lett å oppbevare så mye her uten at det blir bløtt og ødelagt. Light & Hope er avhengig av hjelp for å kunne finansiere drift av skolen, ved siden av foreldrebetaling. Vi er takknemlig for alt.
- Har du lyst til å hjelpe Light & Hope og disse barna eller følge med i foreningens side på Facebook: Den norske skolen i Amoanda
VIPPS : 601541
Vil du følge min blogg på facebook:
TRYKK HER og meld deg inn i gruppa, Susns sang og smurferi.
Vil du følge meg på Instagram, kalles jeg: @casa_quist
🇬🇭 Håper å kunne gi det et raskt blogginnlegg om alt annet vi opplever her. Hilsen fra Susann og Maja i Ghana 🇬🇭
Om du har spørsmål kan du selvfølgelig spørre. Det er lettest å sende meg en melding på Instagram hvor jeg har åpen profil eller på Facebook.
VIPPS : 601541