Hvem er jeg ??
Ja, det har jeg lurt på. Hvem er jeg?? Hva er jeg? Eller for ikke snakke om, hvor er jeg??
og hvorfor blir jeg ikke kvitt syndromet å aldri sette punktum på setningene mine??..
og hvorfor skriver jeg med altfor lange setninger? ? og hvorfor skriver jeg slik jeg tenker..?
Hva tenkte norsklærer`n min på videregående når hun ristet på hodet og smilte lurt til meg??
Jeg vet hvorfor, men hvem bryr seg? “Sammadetvel!! “
Da er det heller lettere å si:
Jeg er 35 år (når jeg skrev dette) patetisk nok å begynne med alderen
som om det beskriver så godt.. Jeg har i grunn heller aldri følt meg voksen…
På ungdomskolen var jeg en tøff, eplekjekk , og ei skravlete jente, som hadde
mange guttevenner (og jentevenner også da )
jeg brøy meg ikke stort om hva de andre sa. men etter mange år sier mine venner
at de ihvertfall opplevde meg som morsom, inkluderende, og
klovnete, ei som alltid kommenterte og ei som stort sett var grei. (Det siste, Grei, var det jeg håpet mest på at de synes.. ) J
(ikke sikkert de tør å si noe annet heller da..)
Lærer`n sendte melding med hjem
Og skrev “Susann har den høyeste latteren” …
Noe jeg synes hun kunne fått 10 poeng for, for det stemmer jo J
Jeg har 2 søte jenter på 16 og 9 og en kjekk, handy og snill gubbe som jeg kan le med og av.
Til slutt denne krøllete dotten,
dvergpuddelen Louie.. Kjernefamilie sies det 😉
Du finner flere morsomme videoer av Louie, som han heter under kategorien: Bikkja/Ulldotten.
Entertainer
Jeg har siden jeg var 15 år underholdt med sang i bryllup, begravelser, små konserter
små og store, og i det hele tatt mye morro
Etter hvert ble det underholdning av annet slag også.
Jeg liker å parodiere og tar meg ikke nær av om noen vil parodiere meg. Fritt fram.
Jeg elsker alt jeg kan le av og satser på at det bare kan forlenge mitt liv.
Jeg hadde mange parodier og morsomheter på blant annet bekostning av min gamle bestemor,
som jeg en gang inviterte til å se seg selv. Hun likte det hun så og lo godt. 🙂 Takk o lov for at hun ikke kastet tomater,
eller slo meg med veska eller paraplyen…
Jeg kan vel innrømme at jeg kom til denne verden med litt mer energi og munndiaré enn gjennomsnittet.
Det har vel blitt litt mere stille med årene, men jeg har ikke planer om å brenne inne med
tullprat eller annet jeg har på hjertet selv om min helse og fysiske helse gjør at jeg må begrense
meg i stor grad. 😉
Jeg drømte vel og om å bli skuespiller (hvem gjorde ikke det?..) så dette er vel det nærmeste jeg kommer,
med husmorsmurferiene mine.
I 2006 tok livet en annen retning og min energi tok slutt. Mitt store batteri var flatt…
Jeg var alvorlig syk og må innrømme at jeg ikke
viste hvilken retning dette ville gå…
Jeg har brukt mange år på å komme meg. Veien har vært lang og det er fortsatt langt å gå før jeg
(forhåpentligvis) er tilbake 100%.
Jeg har ME (kronisk utmattelses syndrom blant annet) For spessielt interesserte, http://menin.no/om_m_e_/
Av den grunn har jeg vært borte fra “rampelyset” noen år.
Det er mange som lurer på hva jeg har gjort for å bli bedre . Det er desverre ikke bare en ting eller en tablett jeg har tatt,
så her får jeg ikke fattet meg i korthet… ( ikke her heller..) Jeg blogger på-igjen?
VIL DU FØLGE MIN BLOGG PÅ FACEBOOK, TRYKK PÅ DENNE LINKEN,
OG MELD DEG INN I GRUPPA: Susns sang og smurferi.
På denne siden vil jeg også publisere om jeg deltar på musikalske arrangementer
eller skal underholde av noe slag.
#selfie #susn #susn.blogg.no #biografi #selvbiografi #musiker #sanger