Kjære Bestemor!
Nå reiser vi!
Til ditt Afrika. Jeg skulle ønske du fortsatt var der når vi kommer, men det er du ikke. Det ble ikke slik.❤️
I minnene våre er du der enda med det du har startet og gjort der nede. Derfor blir vår tur en reise i din historie.
Tårene triller når jeg skriver dette og det har de gjort i flere uker nå og verre vil det nok bli når vi kommer frem. Jeg tør ikke tro det er virkelig før jeg står der.
Du tente lys og ga håp- Light and hope
At du reiste til Ghana og bygget opp en skole i en alder av 80 år er stort. Skolen og foreningen du stiftet lever fortsatt i dag og gir fortsatt så mange barn og unge fremtidsmuligheter. Det er enda større. Så stolt jeg er av deg.
Helt fra den dagen du reiste har jeg ønsket å besøke deg, til tross for dine fortellinger i brevene om skorpioner på nattbordet og slanger i hagen. Jeg innså at jeg ikke hadde helse til å reise, og at du, en gammel dame på din alder den gangen var friskere enn meg var vel et av svarene på at det ikke ble reise for min del mens du levde.
Jeg har trosset mye nå og valgt å reise til Afrika allikevel. I dine fotspor. Kanskje blir jeg aldri frisk nok, så jeg bare gjør det. Det får stå til.
Det vil jo kanskje aldri passe allikevel.
I så mange år har kroppen sviktet meg og planene mine, men jeg velger å stole på den om igjen , og stoler på at jeg skal klare meg på denne turen. Du gjorde jo det.. Jeg håper på styrke nok til å oppleve litt av det du opplevde. Og håper du på et vis passer på oss.
I albumet i dag fant jeg et bilde av deg og Maja. Å bare se det nå er nok til at tårene triller, nok en gang. Bildet i oldemorfanget er tatt for 16 år siden og en tanke slo meg…
-Var det da du fortalte henne denne hemmeligheten?
-Er det her du sår et frø og en tanke om at hun også en gang skal reise?
Ghana , ditt solfylte land har gitt deg så gylden og solbrun hud som kler ditt vakre ansikt bestemor og tiden står stille mens vi lytter til det du forteller. Du deler gode oldemortanker og kanskje noen ideer om ditt Ghana. Jeg undres på om du sa det… til henne der hun lå..
«Maja, en gang i fremtiden skal du også til Ghana.»
Inga Marie, Bestemors niese og jeg møttes i høst for å planlegge denne turen sammen. Maja ringer meg. Hun har bestemt seg for at denne historien skal hun også bli en del av. Hun har lagt en plan, som skulle bli virkelig. Maja har vært tilhenger av deg, din historie og din reise i så mange år. Hun har snakket om ditt Ghana i flere presentasjoner på skolen i årene som har gått.
❤️Kjære Bestemor, om du bare hadde vært der når vi kommer. Du ville blitt så glad. ❤️
Maja går Helse og Oppvekst på Strømmen videregående skole og nå vil hun ha noe av sin praksis på din skole. Jeg blir jo ikke mindre rørt til tårer av dette. Det betyr så mye.
Jeg håper at styrke blir sendt vår vei på reisen så jeg klarer dette til tross for min ME og mine helseutfordringer. Vi gleder oss!
Forrige innlegg om Bestemor:
Ruth tente lyset og ga håp og reiste til Ghana og bygget skole.
VIL DU HJELPE eller vite mer om foreningen
VIPPS : 601541
Den norske skolen i Amoanda -Light and hope for Ghana. Trykk på den blå lenken.
Meld deg gjerne inn i gruppen på Facebook , for å se hva som foregår på skolen og barnehagen.
Vil du gi elever og barnehagebarna muligheter. Kontonummer: 6074 06 65920
Følg med på bloggen for oppdatering på reisen. Jeg vil og dele noe av historien på Instagram, følg meg gjerne , casa_quist
Hilsen fra Meg❤️ Og Maja!
Følg bloggen min på Facebook TRYKK HER
Del gjerne blogginnlegget så flere har mulighet til å hjelpe skolen.
VIPPS : 601541