Lykke er å kunne gå på skole.

Lykke er å kunne gå på skole.

Light & Hope er med på å gi alle disse en en skoleplass og en fremtid. En skoleuniform symboliserer dette.

Et av mine første bekjentskaper på skolen var denne gode jenta. Stoffet i uniformen til Light & Hope går i lyseblå og blå/ hvitt, rutete og noen ansatte på skolen er behjelpelige med å sy uniformene. Bare synet av drakten får meg til å bli rørt. Og etter innleggene fra Ghana vet du hvor lettrørt jeg er og at tårene av den grunn kommer lett.☺️ 

«Aunte Susann»

 

I mitt forrige innlegg fortalte jeg om at det var behov for et nytt tak over et av byggene. Onkel Ulf kom en uke etter oss og allerede før  jeg var reist fra skolen i Amoanda var planene av nytt tak på gang. Nå kan vi allerede glede oss over at taket er under bygging. Det er en glede å se at midler fra foreningen Light & Hope gir resultater. Tusen takk til alle givere, både av faste beløp og enkle bidrag.

Vil du være med å hjelpe Den norske skolen i Amoanda TRYKK HER for å følge med i gruppa på Facebook , VIPPS : 601541 
eller kontonummer : 6074 06 65920  

Merk gjerne din innbetaling med Susnbloggleser.

Les gjerne de andre innleggene fra Afrikaturen eller knyttet til arbeidet og foreningen Bestemor/Mama-Ruth startet under

kategorier : Light & Hope

 

Uthuset/snekkerverkstedet.

Nærmest Bestemors hus ligger et snekkerverksted, her kom det stadig elever innom for å hente deler til pulter eller bare for å slå i noen ekstra spikerslag eller småplank til reparasjon og vi fikk slått av en prat med elever.

 

 

Jeg sang for skolen og for Bestemor

Den siste dagen vi kom kjørende inn til skolen ropte onkel Ulf til meg «fort deg ! kom!! ». Og med en aldri så liten bråparkering hoppet vi ut av bilen og fortet oss mot skolebygget. Det var fullt liv med sang og dans, akkurat slik Bestemor hadde beskrevet det i et av brevene for over 15 år siden. Så sterkt å komme inn i skoletimer til så mye glede, liv og sang. Herlige rytmer Kunne høres og det var bare å slenge seg med. Jeg svelger og tårene triller igjen, mens jeg gleder meg over det jeg ser og hører. Jeg synes jeg hører Bestemors stemme si «Susann , du vil elske å være her nede med så mye sang og dans» ❤️

Onkel Ulf vinker meg inn

 

Da de nærmet seg slutten ville de at jeg skulle synge.

»Hjælp!» Tenkte jeg med det samme, men neste tanke var at, «Syng. Syng for bestemor» Den lille Bosehøytaleren lå i veska og heldigvis funket Spotify. karaokelista er lastet ned og den første jeg kom på var jo selvfølgelig den jeg sang i Bestemors begravelse. Sanget som hun elsket og som hun alltid ba om. Læreren introduserte den og når den ble sunget ble barna ble stille❤️ Jeg skalv som jeg aldri har gjort på noe annen scene og det var bare å starte til tross for at jeg gledesgråt. ☺️ Jeg burde jo tatt en sang med masse fart i for denne herlige gjengen , men uten planlegging ble det denne. ❤️

How great thou art /O store Gud

☺️Syng som om hver dag er den siste ☺️

 

Maja (min datter) og jeg er så glad for at denne turen ble virkelig, selv om det har vært utfordrende på mange vis. Det var ikke noe vanlig ferietur og vi har vært nødt til å legge inn godt med hviletid og planlagt nøye for å klare så mye som vi gjorde. Planene våre utgikk også ofte til tilfeldige hendelser som kan bli heftig nok med helseutfordringer. Jeg velger å trekke frem det positive og kan dermed  si at ledd og fysisk kropp sårt trengte varmen. (…) og at det absolutt var verdt turen ❤️

Maja har og hatt noen  tøffe og smertefulle dager pga snowboardulykken de siste dagene før vi reiste hjemmefra, men for en tur som dette presser man seg så langt som mulig. Vi er glad for at vi reiste og takknemlig for alle opplevelser. Glad for alle gamle som nye bekjentskaper  og familie som gjorde det mulig å reise og som bidro til overnatting, hjelp, skyss og ikke minst opplevelser. ❤️ Aller mest går tankene selvfølgelig til Bestemor i alt. Det at hun fulgte sitt kall og gjorde sin drøm virkelig. Selv om Light & Hope de siste årene etter Bestemors tid har vært drevet av familien vår var det hos henne at historien startet.

Jeg er stolt av arbeidet som blir lagt ned og glad for at det er handlekraft og engasjement i det som tidligere er gjort og det som fortsatt gjøres.

❤️Bestemor med elevene❤️

 

☺️Meg og elevene over 15 år etter. ☺️

 

 

Vil du følge min blogg på Facebook:

VI ER TAKKNEMLIG FOR ALL FORM FOR ØKONOMISK STØTTE TIL SKOLEN. Alle monner drar.

VIPPS : 601541 

 

TRYKK HER og meld deg inn i Susns sang og smurferi.

Vil du følge meg på Instagram heter jeg: @casa_quist der. 

Reisebrev fra Light & Hope Academy -Ghana 🇬🇭

🇬🇭Reisebrev fra Afrika🇬🇭

Nå har vi opplevd Ghana på såå mange måter. Dagene har gått og vi har kjørt denne veien mange ganger , fra hotellet til skolen, til butikken og til stranda. Jeg er takknemlig for alle opplevelser. Og bilkjøringen går jo som en drøm. Noen overraskende bilkjøringsregler er «tut når du kommer» flirer…

Det er så koselig hver gang vi kjører  inn på skoleplassen forbi barnehagen og svinger inn mot bestemors hus. Velkomsten er så god. Barna vinker, smiler og roper «hello». Vi har alt som er av vinduer oppe og fra bilen hører vi undervisningen og barn som snakker, synger  og roper i kor fra klasserommene.

 

Et av klasserommene på Light & Hope Academy

Fra veien ser vi småskolebygget. De søte geitene og hønene går stille omkring og spiser litt overalt.

Maja og gjengen.

Den ene dagen fikk vi omvisning av Rektor. Vi startet i administrasjonsbygget. Som ligger lengst til høyre i samme bygning som ungdomsskolen.

Under taket sitter lærere ute og jobber. Inne i bygget kan det ikke stå så mye. Regntiden starter  snart, rundt mars, og da vil det regne og renne rett i gjennom taket. Papirer, datamaskiner og og alt vil bli ødelagt om det står der. For en tid tilbake fikk de ordnet taket på småskolebygningen, men det er ikke penger enda til noe mer. Det er bærebjelker som ser ut til å briste snart. Og det kan være skummelt for de som er inne i bygget om det skjer noe. Jeg skulle ønske jeg kunne bidratt med cash til dette her og nå. (Oppdater info: Taket ble byttet innen vi kom tilbake til Norge. Takker for all økonomisk støtte. Alle monner drar)

Alikevel er elevene fornøyd og tar oss godt i mot, og alle reiser seg med velkomst. Vi blir presentert for alle og alle kjenner godt til navnene, Mama Ruth som bestemor het her. Daddy Ulf (onkel) og Dady Roar (pappa) og Marion (tante). Det er områder på skolen som er oppkalt etter de og områdene kostes og stelles av elevene. Det gleder hjertet, og tårene triller igjen.

Nå er vi blitt utnevnt til aunte Susann , Og sister Maja ❤️ Og dermed forsvant resten av sminken med resten av tårene. Blir mye for en følsom person dette. Hanne er og blitt aunte.❤️ 

Administrasjonsbygget og ungdomsskolebygget.

Gekkoer og små øgledyr kravler rundt inne som på utsiden og ingen reagerer på det, for oss er det og blitt vanlig. Takk o lov har vi fortsatt ikke møtte på noen Gabonviperslanger…) 

 

Ser du lille geita som vimser rundt ❤️

Vil du følge Den norske skolen i Amoanda /Light & Hope på Facebook , TRYKK HER.

Vil du følge min blogg på Facebook,

TRYKK HER og meld deg inn i Susns sang og

 

Vil du støtte Light and Hope kan du gjøre det enkelt ved å

VIPPSE: 601541 

LES OGSÅ

 

De tidligere innlegg fra Afrika, i kategorier : Kjære Bestemor , øverst til venstre.

 

Vil du følge meg på Instagram heter jeg @ casa_quist

🇬🇭Afrikahilsen fra Susann, Maja og Hanne.🇬🇭

Når jeg kommer hjem vil jeg lage en video fra oppholdet som blir publisert her på bloggen. Tusen takk for at du leser og ikke minst deler. ❤️
Flere innlegg kommer.

🇬🇭Reisebrev fra Ghana 🇬🇭 / Light & Hope

Reisebrev fra Ghana- Light & Hope

En kjøretur fra Accra i retning vest mot Cape Coast til Elmina Beach på ca 3-4 timer ble det . De varmeste sommerdagene i Norge uten Aircondition blir bare barnemat i forhold,

Fra hovedveien N1- til høyre og  8-10 min nordover innover landet mot Amoanda og til venstre ved den gule containeren. Følg veien utenom å kjøre i alle hullene, skikkelig kuleløype. Det er den  første veien jeg skal lære meg å kjøre. 

 

Light & Hope er 20 år.

Nå blir alt sterkere og enda mer emosjonelt. 

Der ligger det første skolebygget på venstre hånd, hvitt og blått, og barna kikker nysgjerrig og vinker til oss. Så svinger vi inn mot Bestemors hus som ligger bare noen meter fra skoleplassen.  Jeg tar film og bilder mellom gråt og begeistring. Nå er vi her. Jeg klarer ikke helt å forstå at det er virkelig. Eller tenke at hun , min bestemor, som har bodd så langt nord i Norge man kan komme, en gammel kvinne på 80 år faktisk startet og bygget opp alt dette såå langt hjemmefra. De langt over 400 barna kan gå i barnehage og på skole pga hennes  valg om å starte dette. Nå er det faktisk 20 år siden. 20 år siden jeg også startet ønsket om besøke henne.

 

I Bestemors hage går solen ned over palmer, kokosnøtter, bananer og papaya.

Rundt oss går det små geiter og høner. Både på skolen og i Bestemors hage. Og der utenfor snekkerverkstedet står den gamle skinnstolen til Bestemor som vi husker henne så godt i.

Jeg må gjøre min første runde i huset og Hagen. 

Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle klatre i palmer etter bananer, papaya og kokosnøtter eller løpe etter øgler og se opp for dødelige slanger i min bestemors hage 😅 Her stikker det små søte geiter og høner innom , inne som ute og det er fargerike gekkoer og øgler over alt og denne solnedgangen har nok Bestemor nytt synet av mang en gang. Alt føles spesielt og magisk her. Jeg prøver å riste av meg noen tanker som sveiper om slangene vi leste om som finnes her nede. Gabonviper… og skvetter litt ekstra da noe kiler meg på leggen..

 

Det er mange inntrykk å ta inn der inne i Bestemorhuset. Bilder av bestemor og ting fra hennes siste 5 år og bilder av oss og familiene som savnet henne der hjemme. Det er mye fra hjemmet hennes i Norge som gjør at det føles litt hjemme også.

 

Den norske skolen i Amoanda

En første runde må vi rekke i dag. Vi starter i barnehagen. Rektor viser oss rundt.

Vi går inn gjerdet sammen med en liten geit, og høna går videre, det er spesielt og samtidig ekstra festlig og koselig at dyra er med over alt. 

Det er hvilestund i barnehagen, og noen sover på et teppe mens andre bare hviler på bordene. De som er våkne er nysgjerrige og lurer, hva i huleste er «denne flokken» oss kanskje de tenkte og en er redd oss, men etter litt er vi gode venner med de fleste. Øyeblikkene er sterke nå. Små herlige hender i mine. De små bordene med de herlige barna. Smelt!!

Noen sover videre, en annen begynner å gråte og blir redd oss og noen er veldig nyskjerrig.

 

Etter en stund skal vi gå videre. Vi tar bilder og viser frem og det er morro synes de. Det ble ikke så lett å gå. Noen slipper ikke hendene våre og da klarer ikke jeg heller å slippe taket. ❤️ Mammahjertet dunker…

«Daddy» Roar (pappa) er og med på runden. Og det er kos at vår lille venn kommer løpende først for å hoppe i armene. Pappa er lettrørt og gleder seg over sin lille ubeskjedne kamerat.

Nederst til høyre ser du barnehagebygget.
Taket skulle vært bedre sier de, for i regntid regner det inn, så det er ikke så lett å oppbevare så mye her uten at det blir bløtt og ødelagt. Light & Hope er avhengig av hjelp for å kunne finansiere drift av skolen, ved siden av foreldrebetaling. Vi er takknemlig for alt.

VIPPS : 601541 

Vil du følge min blogg på facebook:

TRYKK HER og meld deg inn i gruppa, Susns sang og smurferi.

Vil du følge meg på Instagram, kalles jeg: @casa_quist

🇬🇭 Håper å kunne gi det et raskt blogginnlegg om alt annet vi opplever her. Hilsen fra Susann og Maja i Ghana 🇬🇭

 

Om du har spørsmål kan du selvfølgelig spørre. Det er lettest å sende meg en melding på Instagram hvor jeg har åpen profil eller på Facebook.

 

«Hade for i dag da barna»

 

VIPPS : 601541

Afrika kaller 🇬🇭 -Kjære Bestemor

Afrika kaller🇬🇭

Kjære Bestemor

Accra. Med Kotoka AirPort til venstre og Accra Mall

Trur du ikke fattern klarte å bli med alikevel du. I siste liten. Med alt som skal ordnes før en slik reise fikk vi jammen til det og. Sammen med alle de andre årsakene til at reisen sto i fare for å bli avlyst gang på gang (…) er det utrolig at vi ble hele dette reisefølget. Maja sin reise hang i en tynn tråd da hun på snowbordtrening klarte å skade seg på bigjumphoppet og måtte hentes av ambulansen.

Den følelsen når telefonen ringer: .. «Hei det er fra Varingskollen…»

Eller når du titter i sidesynet bort på mobilen mens de siste planene til turen gjøres..

Fra mannen min

ordet : ..ambulanse..

  • Å nei!! Det er ikke mulig..

Jo, det var det vist. Maja hadde slått seg kraftig i et fall. Smertene i hofte og rygg var uutholdelige og de jobbet på alle måter med å lindre i ambulansen og fortsatte med det på Akurshus universitetssykehus. (Ahus)

Til slutt , dagen etter ble det en nerveblokkade på Maja og på noen timer gikk hun fra å ikke kunne røre seg til å klare å gå litt rundt.

”Yesss!” Tenkte jeg, da er vi på god vei. Jeg følte det enda var umulig å vite om hun ville klare flytur, og med timene som tikket tenkte Jeg  at det skal godt gjøres. Kjente tårene presset litt på og mammahjertet gjorde vondt om hun måtte bli igjen hjemme, men Maja hadde ikke tenkt å la denne sjansen skli ut som sand mellom fingrene.

Maja: «Jeg skal til Ghana, ferdig med det»

Meg: HJÆLP!

Hjem fra Ahus etter noen dager, 3 dager igjen til reisa .. går dette i det hele tatt?

 

Synet som møtte meg i Varingskollen

 

Nå vi er her!!

Så langt hjemme fra. Samme veien som du kom. «Snarveien over Sahara» ☺️ Samme veien som du en gang reiste.

Jeg tenker på deg hele tiden, at du reiste fra trygge Norge.  Lurer virkelig på hvordan du følte det underveis. Du var jo ikke frisk du heller. Hva du tenkte på, hvordan gikk det,  for selv må jeg innrømme at jeg var helt ødelagt i kroppen allerede før vi landet. Bare turen er ikke for MEkropper som min. Maja var ikke stort bedre, på krykker , og fattern.. som ikke er 20 år lenger..  Vi ler godt av oss selv av tanken. Den ene verre enn den andre. Hanne er med og den beste og reisevante hjelpen.


Light and hope jubileum

Vi landet i Accra/Ghana onsdag 20.00 på kvelden med applaus. Da kom tårene.

Nå var det virkelig. Vi er her faktisk.

Det var så rørende og sterkt, å reise, og lande, med halvparten av tankene mine parallelt med din reise for 20 år siden. Småflau og smilende mens tårene bare trillet tørket  jeg febrilsk bort den siste sminken som satt på og lo av meg selv.

Så ble vi 3 generasjoner som reiste din rute. 20 år etter at du satte dine  føtter på Afrikansk jord. Nå er vi her Bestemor. <3

Kotoka flyplass møtte oss først med desinfisering av fly, oss og ekstra papirer pga Coronavirus. Og fortsatte med Ghanamusikk.. i skrivende stund (lørdag) sitter den låta fortsatt fast i huet mitt… «Welcome ..  Welcome to The AirPort ..bla bla..» flirer..

Vi svettet oss gjennom alt som skulle ordnes med våre nye bekjente private sjåfører før vi ankom hotellet.. som absolutt ikke var det jeg ventet .

Hva som hadde skjedd ble et mysterium en god stund..  Greit nok.., Nå skal det hviles.

 

Ps! Vi ville gå til Accra Mall , i midten av bildet. En av gutta på hotellet mente det bare var å gå over veien. Det gjorde vist alle andre 🤪

Skumring i Tema /Ghana. Ingen grunn til å gå ut av bilen og bli spist levende av eventuell malariamygg når myggmiddelet ligger langt ned i kofferten.

Hilsen fra oss i Ghana 🇬🇭

Les også:

Del 2

Kjære Bestemor

Del 1 Hun reiste til Afrika og tente Lys og ga håp.  

Vil du følge min blogg på Facebook,

TRYKK HER og meld deg inn i gruppen:
Susns sang og smurferi .

 

Vil du følge meg på Instagram, heter jeg casa_quist

Vil du følge Den norske skolen i Amoanda. Trykk på teksten.