ALLTID FULL AV IDEER FOR GODE, NÆRINGSRIKE MIDDAGER. NOT !!
Går du tom for ideer? Leter du etter gode spennende middagstips? Det gjør ihvertfall jeg. Derfor blir jeg så tilfreds når jeg plutselig kommer over noe som gjør at jeg får nye ideer. 🙂
Det er ikke sikkert du har så mange utfordringer med middager, men med mange ingredienser jeg ikke tåler og noen som barna ikke tåler så til slutt noe gubben ikke tåler, sier det seg selv at jeg må være litt i overkant kreativ.
Den hender jeg stanger i mine samme gamle oppskrifter og kreativiteten sitter fanget i et mønster.. Hjææælp!!
ENDELIG NOE NYTT , SPIRALKUTTER Jeg er på ingen måte fastkjørt i en stil eller en retning verken religiøst eller “fanatisk” når det gjelder mat, men jeg liker å prøve noe nytt. Jeg har en sterk kjærlighet for kokebøker og spessielt de med noen sunnere oppskrifter. Selvom jeg elsker de gode gamle også. Jeg er heller ikke i utgangspunktet opptatt av sunnhet, men jeg har ikke det høyeste aktivitetsnivået pga min helse og må derfor begrense inntaket av mat og godis, naturlig nok. Inntaket bør jo være i samsvar med aktivitsnivået?..Eller.. 😉 Derfor retter jeg oppmerksomheten min mest mot de sunnere alternativene.
Dette er min første runde med denne morsomme “dingsen” av et kjøkkenredskap. Jeg er av de som blir irritert når folk mener de har en topp 10 liste av “kjøkkenstæsj” de aldri bruker. Jeg har ,eks raklett og fondy og mange andre “dingser” , (som sikkert er blant andres topp 10, stabla vekk) men du verden som det blir bruk hert. Vi bruker dette myyye, men man må jo gidde å ta det frem 😉 Jeg synes det er gøy å lage spennende måltider hvis jeg har gode redskaper.. Gubben har en del driller i mange prisklasser..og ikke minst andre verktøy for ekte gubber, så hvorfor skal ikke jeg ha fyllt opp “verktøykassa” mi.
Denne synes jeg var kjempe morsom. Vil du vite om denne “DINGSEN” trykk HER Dette er en typisk dings for de som lager Rawfood. Etter at jeg og minsten hadde spiralisert oss stekte jeg spiralpotetene for seg , og så stekte jeg det andre etterpå. Masse krydder. Det blir jo også litt som vegansk spaghetti. Uansett ble det en NY og morsom rett,.. og i dagene etter ble det enda mer av det gode …
Gubben som prøvekaknin. Takk og lov har jeg en gubbe som er takknemlig for middagene han får og han synes og dette var spennende.
BLIR DU FRISTET ?
Minsten synes også det var festlig nok å lage mat.. å trylle en gulrot til de lengste spiraler var veeldig morsom :)) Den første dagen laget jeg kamskjell vedsiden av, men for å være ærlig glemte jeg litt hva jeg burde ha vedsiden av for dette ble liksom hovedfokuset …hihih, så for at den stakkars gubben ikke skulle tro jeg hadde “kobla ut” fant jeg noen kamskjell…mmmm… KJEMPEGODT !
Denne lille soppåkeren ble til av seg selv… hihihi, såå søte. Dette så jo kosleig ut å pynte med uten å måtte holde på med pynt i en evighet 😉 Sopp av, reddik, squash, gulrot og potet 🙂 Fikk du lyst på noe nytt i kjøkkenverktøykassa di? www.rawshop.no , 🙂
Dag nummer 2 fant jeg en rett fra Rawfood kokeboka …de var supergode, men jeg hadde jo glemt at gubben ikke tålte valnøtter… hihihi… kjerringa si det 😀
Mine ble litt annerledes for jeg manglet purre, men ellers spennende ny smak. 🙂
Hyggelig nok , kom min Coach innom, så han fikk smake. :)) Han likte det 🙂
Mamma`r <3 Hverdagstanker fra en vanlig mamma <3 Når jeg får en telefon fra deg kjenner jeg glede… Jeg er glad for at du ringer, glad for at du tenker på meg… Når du sier du savner meg, tror jeg ikke helt på deg, men når du gjentar og med litt krass og fortvilt stemme skjønner jeg at du faktisk mener det <3 Jeg blir glad !
Jeg ser i øynene dine…det er kun tiden som har gått. Hvis jeg ser inn i øynene dine så ser jeg faktisk fjeset ditt fra du var liten såå tydelig. Det er så rart. Jeg ser gjennom alle tidene i livet ditt innerst i øyekroken din…for det er fortsatt likt slik som du var <3 Slik som øyenkroken din var gjennom alle tidene i ditt liv…
Som vordende mamma og en lengsel etter å se deg, kjenne huden og varmen din mot min kropp gikk jeg svanger. Kvalm og elendig, men slank av å måtte ofre så mange timer med oppkast og kvalme, men jeg lengtet… Jeg lengtet etter å bli mamma`n din <3 Tiden var lang.. var du en gutt eller skulle jeg kjøpe kjoler til deg…? Var du frisk? ville jeg klare å gi deg en trygg, god og stabil oppvekst? Ville jeg holde deg tørr, mett og frisk? Ville jeg elske deg slik mammaer gjør? Spørsmålene var mange.
Du lå under mitt hjerte og fikk din første trygghet fra mine hjerteslag. <3 Så kom du til verden og jeg visste at jeg ville gjort alt for deg, til tross for smerte, som det skal være å sette barn til verden. Smerten blir glemt i de sekundene jeg fikk oppleve at du følte trygghet fra meg. Trygghet ved å kjenne mine hjerteslag… Så kom øyeblikket, da du lå i armene mine <3
Når du gråt av magesmerter og kolikk svettet jeg og mitt hjerte gråt for deg, selvom jeg og ropte inni meg av fortvilelse. Hvordan i all verden skulle jeg kunne hjelpe deg, gjøre deg smertefri? pleie deg.. Jeg bar deg og vugget deg, jeg sang for deg mens du satt i sele på magen min, jeg gjorde alt jeg kunne for at du skulle stoppe å gråte.
Og…Du ble roligere… <3 Nært hjertet mitt <3 Med stemmen min ,slik du hadde ligget i 9 mnd <3
Når du sov bekymret jeg meg for om du pustet og til stadighet la jeg kinnet til munnen din for å vite at du pustet. Etter timesvis med kolikkgråt, ble jeg jo i tvil da du brått ble stille..
Da du var syk var jeg redd og jeg kunne kjenne det svei inni meg, i redsel for at du ikke skulle ha det bra. Så kunne du gå, og vips så kunne du løpe og mine øyne fulgte deg hvert eneste sekund. Skulle du komme bort fra meg, skulle du falle å slå deg hardt…?.. men du var smidig. Du var robust, du kom deg gjennom de fleste hull og med din “spaghettikropp” og du kunne gjemme deg overalt..og hjelpes som jeg har lett etter deg.
Så skulle du reise bort med slektninger, jeg var livredd for at de ikke skulle følge like nøye med som jeg gjorde , som kjente dine sekunders kjapphet, som viste at jeg ikke rakk å blunke før du var borte. Du klarte deg, du fikk bli med dem, med forbehold om at du fikk sele på deg. Jeg satt igjen med denne redselen, som mange mammaer kjenner så godt til, med håp om at de du hadde rundt deg ville passe på deg . <3
Du begynte på skolen, og med mange mammaer og pappaer stod jeg gråtkvalt som de, og synes du var blitt stor. Nå skulle du takle andre i enda større grad og vise deg faglig og sosialt. Du skulle vurderes og måles i hytt og gevær som de andre barna og vaksineres uten at mamma fikk fanget tårene dine. …men du klarte det og… Du klarte deg gjennom skoleårene. Alle er ikke like greie mot hverandre verken i barnehage eller på skolen så som mange flere, fikk du brynet deg på andre og morshjertet måtte igjen blø litt innimellom. Da du gikk til bussen og skulle stå å vente var jeg bekymret. Kom du frem til skolen eller hadde ting skjedd på veien?… Takk o lov, du kom hjem med bussen etter skolen og mamma kunne igjen lage noe god lunsjmat til deg. Du var trygg !
Så kom årene med barnebursdager og alt som hører de årene til. Blir man bedt, blir man ikke, blir du likt, eller blir du ikke inkludert. Blir du veid opp i forhold til foreldrene dine. Ikke minst det siste. Oppførte vi oss godt som foreldre? Gjorde vi nok? Engasjerte vi oss nok i forhold til “alle andre” foreldre? Var vi teite? Var vi strenge nok eller kjærlige nok der det trengtes? Var du flau over oss eller stolt ? Ville du få lærere som oppførte seg , ville de motivere til at du ville lære ? Ville lærerne ødelegge din glede ved å gjøre deg redd og usikker, eller ville du få respekt for læreren og for folk rundt deg? Var folk god mot deg og ble det verdsatt at du var god mot dem? Spørsmålene ble ikke ferre med årene. Det var alltid flere spørsmål enn svar.
Så begynte du på ungdomsskolen. Det ble stillt hardere krav til deg. Vi lærer forskjellig og skolen gjør sitt beste for at du skal få skoledagen tilrettelagt for deg og andre medelever skal få sine tilpassninger. Du kom deg gjennom dette og… Du klarte deg gjennom din form for “ild og vann” … Din barndom, som så mange skal være med på å forme. Minner som skal skapes av tilfeldigheter og opplevelser. På alle oppvisninger rørte du ved mine følelser. Uansett hva du gjorde så rørte det ved mitt hjerte. For hver prøve og innlevering du kom hjem med pratet vi om hvordan, hvorfor, og “resten av alt”. Så alle opptredener med skole eller på andre aktiviteter,i sport eller annet så vi på deg. Med mors øyne. Alltid stolt og rørt. Jeg skjulte selvfølgelig de sterkeste følelsene… Når du opplevde nederlag hadde jeg tid til å snakke med deg, og når du var glad kunne jeg glede meg med deg. Av alt det jeg hadde, så fikk du det…
Så skulle du skilles fra de du kjente og begynne på videregående. Nå skulle jeg motivere deg til å stå for dine egne valg. Holde motet ditt oppe når det sviktet. Motivere deg når det røynet på. Heie på deg når du trengte det og ikke minst fortsatt fange tårene dine når dagen ble tøffe. <3 Når du ga opp skulle jeg løfte deg opp igjen og når du var sliten kunne jeg være der for deg og lage god mat til deg. Og ikke minst , når du var syk blødde det fortsatt i morshjerte. Skulle vi ringe sykehuset, lege, eller skulle man avvente. Fikk du puste når du hadde kyssesyken eller burde vi ringe sykehus. Da du endelig sovnet, tok jeg meg i å sjekke om du pustet…Slik jeg gjorde da du var baby… <3
..jeg kjente igjen følelsen fra da du var liten og du gråt, du var syk og forsvarsløs. Du var den gang avhengig i morshånden min. Så jeg la den på pannen din nå også og du klarte ikke snakke. Du var for syk. Det eneste jeg kunne gjøre var å være mamma, jeg kunne stryke deg over pannen… slik mammaer gjør… <3
Du ble heldigvis frisk og jeg kunne igjen glede meg. Du var trygg, du var mett og du frøs ikke. <3
Nå er du snart ute av redet og følelsene mine er de samme for deg barnet mitt. Er du trygg? Er du mett? og fryser du? Er folk snille mot deg? Oppfører folk seg bra mot deg? Blir du avvist eller setter folk pris på at du er god mot dem ..
Jeg er innom rommet ditt for å hente bankbrikken din.. .. Du har glemt den hjemme og skal betale en regning… jeg stopper opp og ser rundt meg… …jeg kjenner plutselig tankene flyr,… tilbake i tid, og jeg kjenner plutselig duften av baby, babyolje, badevannet ditt, barnegrøt, lyden av kolikkgråt, følelsen av tunge armer av å vugge deg i armene mine etter timesvis med kolikksmerter, lyden av plastikkbilen din på parketten , lattern din når jeg tullet med deg og følelsen av redsel da du hadde gått en tur ut døra alene… Det var 4 grader ute og du hadde ikke annet enn body på deg…du hadde låst opp døra… “nei, stopp!” Jeg må tenke på noe annet. 🙂 DU ER SÅ GODT SOM TRYGG NÅ! Du fryser ikke og du har gode mennesker rundt deg. Hittil har du klart deg ! <3
Dine største “bekymringer” nå er, om du krymper klærne dine i vaskemaskinen eller farger alle skjortene mørke med en svart ny sokk, om du lager næringsrike middager . Om du gjør det godt den siste tiden på videregående.. om du velger en annen retning enn den du har i planene , om du kommer til å tjene til livets opphold, eller om du en gang klarer å gi dine kommende barn Trygghet. Om de blir mette, om de blir mobbet på skolen, om alle er greie med dem, om de blir født friske, om de holder seg friske, om du klarer å oppdra de til “godtfolk” , lik alle MINE bekymringer… Noe slutter og en ny tid begynner. <3
Det er godt å vite at du setter pris på det du har lært. Godt å vite at du er skikket til å omgås andre, at du er godt rustet for den store verden. Det godt å vite at du har lært forskjell på ditt og mitt, at du er ærlig og at du viser kjærlighet til andre mennesker istedenfor hat og at du ønsker å stadig lære nye ting. Det er godt å vite at du lærte å sette pris på det du har fått og de du har rundt deg i livet ditt. Du har lærte å engasjere deg og du har lærte å ta ansvar. Du har lært å være enn venn og det har hittil heldigvis godt deg godt! <3
Dette var spørsmål jeg stillte meg før du ble født. Jeg har fått svar på noen av de, men fortsatt er det mange spørsmål og flere blir det nok. Ikke minst. Det er et sted i mitt hjerte hvor det alltid er plass til deg. <3 Et ønske om å alltid prioritere deg (og søster) først. <3
Jeg vil alltid som mor være tilgjengelig for deg og ditt. Om det så er for vaskeanvisninger, bekymringer eller gode samtaler. Jeg er takknemlig for å ha fått være en så stor del av deg og at jeg har fått lånt en så stor del av ditt liv. <3
Nå skal jeg stole på at alle frø er sådd og at du kan høste de selv. <3
Hilsen en mor med plass for deg i hjerte 🙂
Del dette med venner du vet tenker på barna sine eller daglig bekymrer seg for sine barn. Mammaer eller pappaer som er opptatt av sine barn og at det går dem godt 🙂
