Lykke er å kunne gå på skole.

Lykke er å kunne gå på skole.

Light & Hope er med på å gi alle disse en en skoleplass og en fremtid. En skoleuniform symboliserer dette.

Et av mine første bekjentskaper på skolen var denne gode jenta. Stoffet i uniformen til Light & Hope går i lyseblå og blå/ hvitt, rutete og noen ansatte på skolen er behjelpelige med å sy uniformene. Bare synet av drakten får meg til å bli rørt. Og etter innleggene fra Ghana vet du hvor lettrørt jeg er og at tårene av den grunn kommer lett.☺️

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I mitt forrige innlegg fortalte jeg om at det var behov for et nytt tak over et av byggene. Onkel Ulf kom en uke etter oss og allerede før jeg var reist fra skolen i Amoanda var planene av nytt tak på gang. Nå kan vi allerede glede oss over at taket er under bygging. Det er en glede å se at midler fra foreningen Light & Hope gir resultater. Tusen takk til alle givere, både av faste beløp og enkle bidrag.

Vil du være med å hjelpe Den norske skolen i Amoanda TRYKK HER for å følge med i gruppa på Facebook , VIPPS : 601541
eller kontonummer : 6074 06 65920

Merk gjerne din innbetaling med Susnbloggleser.

Les gjerne de andre innleggene fra Afrikaturen eller knyttet til arbeidet og foreningen Bestemor/Mama-Ruth startet under

kategorier : Light & Hope

Nærmest Bestemors hus ligger et snekkerverksted, her kom det stadig elever innom for å hente deler til pulter eller bare for å slå i noen ekstra spikerslag eller småplank til reparasjon og vi fikk slått av en prat med elever.

Jeg sang for skolen og for Bestemor

Den siste dagen vi kom kjørende inn til skolen ropte onkel Ulf til meg «fort deg ! kom!! ». Og med en aldri så liten bråparkering hoppet vi ut av bilen og fortet oss mot skolebygget. Det var fullt liv med sang og dans, akkurat slik Bestemor hadde beskrevet det i et av brevene for over 15 år siden. Så sterkt å komme inn i skoletimer til så mye glede, liv og sang. Herlige rytmer Kunne høres og det var bare å slenge seg med. Jeg svelger og tårene triller igjen, mens jeg gleder meg over det jeg ser og hører. Jeg synes jeg hører Bestemors stemme si «Susann , du vil elske å være her nede med så mye sang og dans» ❤️

Da de nærmet seg slutten ville de at jeg skulle synge.

»Hjælp!» Tenkte jeg med det samme, men neste tanke var at, «Syng. Syng for bestemor» Den lille Bosehøytaleren lå i veska og heldigvis funket Spotify. karaokelista er lastet ned og den første jeg kom på var jo selvfølgelig den jeg sang i Bestemors begravelse. Sanget som hun elsket og som hun alltid ba om. Læreren introduserte den og når den ble sunget ble barna ble stille❤️ Jeg skalv som jeg aldri har gjort på noe annen scene og det var bare å starte til tross for at jeg gledesgråt. ☺️ Jeg burde jo tatt en sang med masse fart i for denne herlige gjengen , men uten planlegging ble det denne. ❤️

How great thou art /O store Gud

Maja (min datter) og jeg er så glad for at denne turen ble virkelig, selv om det har vært utfordrende på mange vis. Det var ikke noe vanlig ferietur og vi har vært nødt til å legge inn godt med hviletid og planlagt nøye for å klare så mye som vi gjorde. Planene våre utgikk også ofte til tilfeldige hendelser som kan bli heftig nok med helseutfordringer. Jeg velger å trekke frem det positive og kan dermed si at ledd og fysisk kropp sårt trengte varmen. (…) og at det absolutt var verdt turen ❤️

Maja har og hatt noen tøffe og smertefulle dager pga snowboardulykken de siste dagene før vi reiste hjemmefra, men for en tur som dette presser man seg så langt som mulig. Vi er glad for at vi reiste og takknemlig for alle opplevelser. Glad for alle gamle som nye bekjentskaper og familie som gjorde det mulig å reise og som bidro til overnatting, hjelp, skyss og ikke minst opplevelser. ❤️ Aller mest går tankene selvfølgelig til Bestemor i alt. Det at hun fulgte sitt kall og gjorde sin drøm virkelig. Selv om Light & Hope de siste årene etter Bestemors tid har vært drevet av familien vår var det hos henne at historien startet.

Jeg er stolt av arbeidet som blir lagt ned og glad for at det er handlekraft og engasjement i det som tidligere er gjort og det som fortsatt gjøres.