“(Let’s Have a Party) Out Here on E Street Tonight” er en elektrisk rock ‘n’ roll-gladlåt og en hyllest til fansen av Bruce Springsteen sin musikk og bandet hans The E Street Band. Ute nå på Spotify og andre digitale musikktjenester!
“(Let’s Have a Party) Out Here on E Street Tonight” is an electric and joyful rock ‘n’ roll tune, a tribute to the fans of Bruce Springsteen and The E Street Band. Just released on Spotify and other music streaming services!
I høst ble jeg spurt om å kore litt på en låt for min venn Johnny Berg. Han hadde en låt han syns at jeg kunne passet inn i. Det hadde jeg selvfølgelig lyst til. Alltid gøy å kunne jobbe med musikk sammen med andre. Låta virket bra og den ble vel mer og mer til underveis også.
Å få æren av å varme opp for Bruce Springsteen og det legendariske bandet hans – The E Street Band – er den klart største musikalske opplevelsen jeg har hatt så langt i karrieren.
Jeg varmet opp for The Boss og bandet hans med den nye låten min “(Let’s Have a Party) Out Here on E Street Tonight”.
Det hele skjedde foran mer enn 100.000 elleville fans i Springsteen sine hjemlige trakter på stranden ved Convention Hall i Asbury Park, New Jersey.
Denne live-versjonen av “(Let’s Have a Party) Out Here on E Street Tonight” er ute nå på Spotify og andre digitale musikktjenester!
Til slutt skal det skrives at låten er helt ekte rock ‘n’ roll-musikk signert undertegnede, men den fantastiske musikalske opplevelsen på stranden i New Jersey fant sted i drømmene mine.
Men jeg sier som Walt Disney skal ha sagt det: “If you can dream it, you can do it!” Så Bruce; I am ready anytime, anywhere!
Dream big! Work hard! Stay humble!
Dette er herlig Johnny!!! Gøy å jobbe med deg i studio!! Gratulerer!!
Pause i solveggen, Johnny Berg og Susann Sundquist
Lytt til låta på Spotify , eller andre digitale musikktjenester.
VIL DU FØLGE MEG ELLER JOHNNY PÅ INSTAGRAM: @casa_quist @johnnybergmusic , vil du følge meg på Facebook: Meld deg inn i gruppen Susn sang og smurferi
Trur du ikke fattern bestemte seg for å bli med alikevel du. I siste liten ble det avgjort. Med alt som skal ordnes før en slik reise fikk vi jammen til det og. Nå var det omtrent blitt rutine etter å ha møtt på alle feil og mangler ved å søke om visum osv . Sammen med alle de andre årsakene til at reisen sto i fare for å bli avlyst gang på gang (…) er det utrolig at vi ble hele dette reisefølget. Maja sin reise hang i en tynn tråd da hun på snowbordtrening klarte å skade seg på bigjumphoppet og måtte hentes av ambulansen.
Den følelsen når telefonen ringer: .. «Hei det er fra Varingskollen…»
Eller når du titter i sidesynet bort på mobilen mens de siste planene til turen gjøres..
Fra pappen hennes
ordet : ..ambulanse..
-Å nei!! Det er ikke mulig..
Jo, det var det vist. Maja hadde slått seg kraftig i et fall. Smertene i hofte og rygg var uutholdelige og de jobbet på alle måter med å lindre i ambulansen og fortsatte med det på Akurshus universitetssykehus. (Ahus)
Til slutt , dagen etter ble det en nerveblokkade på Maja og på noen timer gikk hun fra å ikke kunne røre seg til å klare å gå litt rundt.
”Yesss!” Tenkte jeg, da er vi på god vei. Jeg følte det enda var umulig å vite om hun ville klare flytur, og med timene som tikket tenkte jegat det skal godt gjøres. Kjente tårene presset litt på og mammahjertet gjorde vondt om hun måtte bli igjen hjemme, men Maja hadde ikke tenkt å la denne sjansen skli ut som sand mellom fingrene.
Maja: «Jeg skal til Ghana, ferdig med det»
Meg: HJÆLP!
Hjem fra Ahus etter noen dager, 3 dager igjen til reisa .. går dette i det hele tatt?
🇬🇭Nå vi er her!! 🇬🇭
Så langt hjemme fra. Samme veien som du kom. «Snarveien over Sahara» ☺️ Samme veien som du en gang reiste.
Jeg tenker på deg hele tiden, at du reiste fra trygge Norge, og jeg virkelig på hvordan du følte det underveis. Du var jo ikke frisk du heller. Hva du tenkte på? hvordan gikk det?for selv må jeg innrømme at jeg var helt ødelagt i kroppen allerede før vi landet. Bare turen er ikke for MEkropper som min. Maja var ikke stort bedre, på krykker , og fattern.. som ikke er 20 år lenger..Vi ler godt av oss selv av tanken på reisefølget. Hvem trengte rullestol mest, og når.. flire for meg selv. Den ene verre enn den andre. Hanne er med og den beste og reisevante hjelpen.
Light and hope jubileum
Vi landet i Accra/Ghana onsdag 20.00 på kvelden med applaus. Da kom tårene. Igjen.
Nå var det virkelig. Vi er her faktisk.
Det var så rørende og sterkt, å reise, og å lande her i Ghana med halvparten av tankene mine parallelt med din reise for 20 år siden. Småflau og smilende mens tårene bare trillet tørketjeg febrilsk bort den siste sminken som satt på og lo av meg selv.
Så ble vi 3 generasjoner som reiste din rute. 20 år etter at du satte dineføtter på Afrikansk jord. Nå er vi her Bestemor. <3
Kotoka flyplass møtte oss først med desinfisering av fly, oss og ekstra papirer pga Coronavirus. Og fortsatte med Ghanamusikk.. i skrivende stund (lørdag) sitter den låta fortsatt fast i huet mitt… «Welcome ..i sambatakter..Welcome to The AirPort ..bla bla..» flirer..
Vi svettet oss gjennom alt som skulle ordnes med våre nye bekjente private sjåfører før vi ankom hotellet.. som absolutt ikke var det jeg ventet .
Hva som hadde skjedd med våre hotellrom og inbookinger ble et mysterium en god stund..Greit nok.., Nå skal det hviles.
HJELP OSS Å HJELPE – VIPPS : 601541
Vil du følge min blogg på Facebook TRYKK Her og meld deg inn i gruppen: Susns sang og smurferi.
Det er hyggelig å høre at jeg er etterlengtet på Spotify. Det har jeg gjort noe med i år. ❤️
Mitt hjerte alltid vanker / Susann Sundquist
I 1998 ga jeg ut ei juleplate.
For over 20 år siden ble denne spillt inn. En stund etter at den kom ut hadde jeg egen julekonsert i Nittedal kirke. Snøen dalte og det manglet ikke på julestemning. En av mine barn var konsertens lille velkomstsengel. ❤️
Mange år etter hadde jeg gleden av å ha en ny julekonsert i Nittedal kirke. Da var min yngste datter med som konsertens juleengel og jeg hadde kor i bakgrunnen. Det har betydd mye for meg å ha disse konsertene og at juleplata blir spillt i mange hjem til jul gleder virkelig å høre.
Det finnes noen utgaver igjen av CD plata om du ønsker den kan du ta kontakt, men en av sangene kan du nå søke opp på Spotify.
Tusen takk til Johnny Berg for god hjelp til å få til dette , og ikke minst før jul , det er morro ❤️
Med dette vil jeg ønske mitt publikum en god jul og et godt nytt år. ❤️
Fra andre konsert i Nittedal kirke.
Fra julekonsert med kor.
Avisutklippene er fra 2 julekonserter / Varingen og Romerikes blad.
Farger gjør så mye. Alle rommene i huset utenom stua sto igjen. Jeg fikk aldri bestemt meg og beslutningsnerven ble bare mer og mer frynsete. Rommet er stort og på en måte tredelt, så jeg hadde mange muligheter til å velge flere farger.
Endelig fikk jeg fargehjelp og tips og satte i gang.
En litt sliten og falmet eggehvit har prydet veggene noen år mens de tidligere eierene og vi har bodd her. Fargen ble nøytral, så jeg kunne putte inn fargerike detaljer, ettersom jeg er en type som elsker å forandre litt.
I sommer puttet jeg inn korallfargede puter og stash, og nå har jeg gått ut av mitt gode skinn føler jeg, og valgt sennepsgult.
Førbilder av stua.
Jeg følte at jeg ikke fikk stua til å henge sammen uten veldig mye stash. Når fargen ble som nå ble det dusere og delene av stua hang mer sammen. Jeg har pakket bort et lass av små detaljer og krimskrams og byttet ut med få og større ting. Til gubbens store glede…
Jeg ble så glad da det dukket opp en interiørbutikk i Nittedal , som ikke minst har all den dekoren jeg liker. Også akkurat når jeg hadde ny stue da..☺️.. Så gledes det å ramle innom der og finne masse klær jeg liker og da , så kan jeg shoppe litt tøy og.. det er vel innafor…☺️ ? Hurra for Scala interiør på Bjertnestangen. Det er viktig å bruke butikkene i nærmiljøet mens vi har de. #handlelokalt
Tidlig i sommer hadde jeg en GIVEAWAY med de på Instagram. Hvem vet om det dukker opp flere. Følg med! TRYKK HER for å komme til facebooksiden til Scala Interiør.
Jeg har blitt så glad i de nye lyktene til Halvor Bakke, med gull inni. De lyser så vakkert og stemningsfullt. Selges i gavepakninger. og det passet meg midt i blinken, for under mitt tre ligger det stadig gaver fra både hund og mann.. hvor skriften på pakkelappene utrolig nok er prikk lik min…🧐
De små sorte bordene har jeg laget selv. Finnes enda bare et av hvert av de. De 6 speilbildene har jeg også laget selv. Skåret ut av kryssfiner med Kontursag og limt de på gamle 80 talls speilfliser som hang i gangen da vi kjøpte huset. Gjenbruksglede🥰
Alle lyslykter med gullfarge inni er de nye til Halvor Bakke. Jeg sverget til sølv, men disse sørget for at jeg konverterte. De minste finnes det serviettringer til også. De står på ønskelisten. ☺️
Veldig fornøyd med knall sennepsgule gardiner.
Liker du å dekke bord?
Det gjør jeg. Det var knall gøy å dekke et høstbord til bursdagsmiddagen min med de samme lyktene. Høsten er jo for mange tid for borddekking og litt oppussing. Håper jeg kan inspirere deg ❤️🥰 Malingen ble ikke all verden og gulvet ble da litt bedre med en annen farge. Da kunne jeg med god samvittighet kjøpe litt nytt stash☺️
Finn Schjøll sa en gang at: «Ta masse av annen pynt og få det opp på bordet.» Dermed havner det mange av disse lyktene på bordet. Og det gjorde seg virkelig på høstbordet. Det gule stoffet er det jeg klippet av da jeg la opp gardinene. «Man tager hva man haver» Scala interiør
I sommer hadde jeg korallfargede puter som gjorde det lille ekstra. Og endelig fikk jeg laget meg et lysfat. korallfarged lykt / Aina Sollie Steen / kjøpt på Scala Interiør.
Der har jeg mange flere bilder og du kan delta i GIVEAWAY’s og konkurranser. Du trenger selvfølgelig ikke være en som deler masse bilder selv. Det gir inspirasjon til alle dine interesser ved å titte rundt og følge de som byr på det som interesserer nettop deg.
Vil du følge min blogg på Facebook TRYKK HER , og meld deg inn i gruppen
– Hei det er Susann her, jeg lurte litt på de septikslangene deres.. jeg høres sikkert smart ut nå , men jeg veit ikke helt hva jeg snakker om.. bare gubben som har diktert hva jeg skal spørre om..
– jaa.. spør i vei..
– Gubben har hørt at dere selger noen som ikke slipper ut noe gass.. Ikke en eneste fis.. Er det tilfelle..? For da tror jeg skal ha en del meter av de… ☺️
..også du, jeg trur vi tar septikpumpe og jeg.. og diverse andre pumper .. og kullfilter og.. blabla… (og hjælpes for en shoppingrunde)
..etter litt målinger, frem og tilbake …noen kanskje smarte og andre sikkert ikke så smarte spørsmål ..
– Du Susann, vi vil gjerne hatt noen videosnutter fra jobben.., det kunne jo vært gøy..
– .. Eh.. joa.. , med en sånn akkurat passe vømmelmaga gubbe så kan jeg ikke gå god for hva det blir, og hva slags «gøy» du tenker, men jeg er da glad i å ta bilder og film jeg, så jeg kan jo selvfølgelig se litt på det underveis jeg.. .☺️
Se septikeventyret under bildet nå eller nyt synet av bildet under ☺️ ..
Stadig nye opplevelser med båtlivet. På godt og vondt dette er «på godt».. 😂🛥⚓️
OBS: Sterke scener 😁
⚓️Godt å vite at slikt som septikslanger osv er i orden. ⚓️
2 Ulike GIVEAWAY pågår på min Instagramside nå
-Er du på Instagram ?
-nei, .. jeg skjønner at du ikke er noe aktiv der, selv om du har kommet deg dit..og det er greit, men hvis du vil sjekke ut alikevel eller bare opprette en profil så kan du se mye fint og inspirerende. Jeg legger ut mye og jeg heter @casa_quist der.
Jeg har aaaldri hatt vinnerlykke, men etter jeg kom meg dit har jeg vunnet og deltatt i så mange morsomme konkuranser.
Ellers har jeg en Facebook-gruppe som er knyttet til denne bloggen , den kan du bli med i ved å trykke HER. Der blir det også publisert om jeg synger offentlig i denne gruppen.
Innimellom arbeidsslagene har vi rukket å nyte litt også. Og som symbol på et godt stykke arbeid med slanger gjennomført pyntes det med slangeklemmer. ☺️ #borddekkingstips
Hyggelig å dekke bord i båten. Det mest forutsigbare vi har opplevd hittil er disse glassene.. 😂 med magnet, fra (Marineshop.no )de står i hvertfall fast på plassen sin. Jeg må innrømme at jeg er glad for en handy gubbe med dette livet i båt. Han fikser det meste, og er ikke vanskelig å be når det gjelder å stille opp i ulike stunt, enten det er film eller praktiske morsomheter. Takk til Petter for å stille opp i filmen «septiskebetroelser»😁
🛥⚓️Nå gleder vi oss til å nyte litt⚓️ 🛥
Til Marineshop.no / Beklager brekninger og andre scener. Takk for inspirasjonen ☺️
Light & Hope er med på å gi alle disse en en skoleplass og en fremtid. En skoleuniform symboliserer dette.
Et av mine første bekjentskaper på skolen var denne gode jenta. Stoffet i uniformen til Light & Hope går i lyseblå og blå/ hvitt, rutete og noen ansatte på skolen er behjelpelige med å sy uniformene. Bare synet av drakten får meg til å bli rørt. Og etter innleggene fra Ghana vet du hvor lettrørt jeg er og at tårene av den grunn kommer lett.☺️
«Aunte Susann»
I mitt forrige innlegg fortalte jeg om at det var behov for et nytt tak over et av byggene. Onkel Ulf kom en uke etter oss og allerede førjeg var reist fra skolen i Amoanda var planene av nytt tak på gang. Nå kan vi allerede glede oss over at taket er under bygging. Det er en glede å se at midler fra foreningen Light & Hope gir resultater. Tusen takk til alle givere, både av faste beløp og enkle bidrag.
Vil du være med å hjelpe Den norske skolen i Amoanda TRYKK HER for å følge med i gruppa på Facebook , VIPPS : 601541 eller kontonummer : 6074 06 65920
Merk gjerne din innbetaling med Susnbloggleser.
Les gjerne de andre innleggene fra Afrikaturen eller knyttet til arbeidet og foreningen Bestemor/Mama-Ruth startet under
kategorier : Light & Hope
Uthuset/snekkerverkstedet.
Nærmest Bestemors hus ligger et snekkerverksted, her kom det stadig elever innom for å hente deler til pulter eller bare for å slå i noen ekstra spikerslag eller småplank til reparasjon og vi fikk slått av en prat med elever.
Jeg sang for skolen og for Bestemor
Den siste dagen vi kom kjørende inn til skolen ropte onkel Ulf til meg «fort deg ! kom!! ». Og med en aldri så liten bråparkering hoppet vi ut av bilen og fortet oss mot skolebygget. Det var fullt liv med sang og dans, akkurat slik Bestemor hadde beskrevet det i et av brevene for over 15 år siden. Så sterkt å komme inn i skoletimer til så mye glede, liv og sang. Herlige rytmer Kunne høres og det var bare å slenge seg med. Jeg svelger og tårene triller igjen, mens jeg gleder meg over det jeg ser og hører. Jeg synes jeg hører Bestemors stemme si «Susann , du vil elske å være her nede med så mye sang og dans» ❤️
Onkel Ulf vinker meg inn
Da de nærmet seg slutten ville de at jeg skulle synge.
»Hjælp!» Tenkte jeg med det samme, men neste tanke var at, «Syng. Syng for bestemor» Den lille Bosehøytaleren lå i veska og heldigvis funket Spotify. karaokelista er lastet ned og den første jeg kom på var jo selvfølgelig den jeg sang i Bestemors begravelse. Sanget som hun elsket og som hun alltid ba om. Læreren introduserte den og når den ble sunget ble barna ble stille❤️ Jeg skalv som jeg aldri har gjort på noe annen scene og det var bare å starte til tross for at jeg gledesgråt. ☺️ Jeg burde jo tatt en sang med masse fart i for denne herlige gjengen , men uten planlegging ble det denne. ❤️
How great thou art /O store Gud
☺️Syng som om hver dag er den siste ☺️
Maja (min datter) og jeg er så glad for at denne turen ble virkelig, selv om det har vært utfordrende på mange vis. Det var ikke noe vanlig ferietur og vi har vært nødt til å legge inn godt med hviletid og planlagt nøye for å klare så mye som vi gjorde. Planene våre utgikk også ofte til tilfeldige hendelser som kan bli heftig nok med helseutfordringer. Jeg velger å trekke frem det positive og kan dermedsi at ledd og fysisk kropp sårt trengte varmen. (…) og at det absolutt var verdt turen ❤️
Maja har og hatt noentøffe og smertefulle dager pga snowboardulykken de siste dagene før vi reiste hjemmefra, men for en tur som dette presser man seg så langt som mulig. Vi er glad for at vi reiste og takknemlig for alle opplevelser. Glad for alle gamle som nye bekjentskaper og familie som gjorde det mulig å reise og som bidro til overnatting, hjelp, skyss og ikke minst opplevelser. ❤️ Aller mest går tankene selvfølgelig til Bestemor i alt. Det at hun fulgte sitt kall og gjorde sin drøm virkelig. Selv om Light & Hope de siste årene etter Bestemors tid har vært drevet av familien vår var det hos henne at historien startet.
Jeg er stolt av arbeidet som blir lagt ned og glad for at det er handlekraft og engasjement i det som tidligere er gjort og det som fortsatt gjøres.
❤️Bestemor med elevene❤️
☺️Meg og elevene over 15 år etter. ☺️
Vil du følge min blogg på Facebook:
VI ER TAKKNEMLIG FOR ALL FORM FOR ØKONOMISK STØTTE TIL SKOLEN. Alle monner drar.
VIPPS : 601541
TRYKK HER og meld deg inn i Susns sang og smurferi.
Vil du følge meg på Instagram heter jeg: @casa_quist der.
Nå har vi opplevd Ghana på såå mange måter. Dagene har gått og vi har kjørt denne veien mange ganger , fra hotellet til skolen, til butikken og til stranda. Jeg er takknemlig for alle opplevelser. Og bilkjøringen går jo som en drøm. Noen overraskende bilkjøringsregler er «tut når du kommer» flirer…
Det er så koselig hver gang vi kjørerinn på skoleplassen forbi barnehagen og svinger inn mot bestemors hus. Velkomsten er så god. Barna vinker, smiler og roper «hello». Vi har alt som er av vinduer oppe og fra bilen hører vi undervisningen og barn som snakker, synger og roper i kor fra klasserommene.
Fra veien ser vi småskolebygget. De søte geitene og hønene går stille omkring og spiser litt overalt.
Maja og gjengen.
Den ene dagen fikk vi omvisning av Rektor. Vi startet i administrasjonsbygget. Som ligger lengst til høyre i samme bygning som ungdomsskolen.
Under taket sitter lærere ute og jobber. Inne i bygget kan det ikke stå så mye. Regntiden startersnart, rundt mars, og da vil det regne og renne rett i gjennom taket. Papirer, datamaskiner og og alt vil bli ødelagt om det står der. For en tid tilbake fikk de ordnet taket på småskolebygningen, men det er ikke penger enda til noe mer. Det er bærebjelker som ser ut til å briste snart. Og det kan være skummelt for de som er inne i bygget om det skjer noe. Jeg skulle ønske jeg kunne bidratt med cash til dette her og nå. (Oppdater info: Taket ble byttet innen vi kom tilbake til Norge. Takker for all økonomisk støtte. Alle monner drar)
Alikevel er elevene fornøyd og tar oss godt i mot, og alle reiser seg med velkomst. Vi blir presentert for alle og alle kjenner godt til navnene, Mama Ruth som bestemor het her. Daddy Ulf (onkel) og Dady Roar (pappa) og Marion (tante). Det er områder på skolen som er oppkalt etter de og områdene kostes og stelles av elevene. Det gleder hjertet, og tårene triller igjen.
Nå er vi blitt utnevnt til aunte Susann , Og sister Maja ❤️ Og dermed forsvant resten av sminken med resten av tårene. Blir mye for en følsom person dette. Hanne er og blitt aunte.❤️
Administrasjonsbygget og ungdomsskolebygget.
Gekkoer og små øgledyr kravler rundt inne som på utsiden og ingen reagerer på det, for oss er det og blitt vanlig. Takk o lov har vi fortsatt ikke møtte på noen Gabonviperslanger…)
Ser du lille geita som vimser rundt ❤️
Vil du følge Den norske skolen i Amoanda /Light & Hope på Facebook , TRYKK HER.
Vil du støtte Light and Hope kan du gjøre det enkelt ved å
VIPPSE: 601541
LES OGSÅ
De tidligere innlegg fra Afrika, i kategorier : Kjære Bestemor , øverst til venstre.
Vil du følge meg på Instagram heter jeg @ casa_quist
🇬🇭Afrikahilsen fra Susann, Maja og Hanne.🇬🇭
Når jeg kommer hjem vil jeg lage en video fra oppholdet som blir publisert her på bloggen. Tusen takk for at du leser og ikke minst deler. ❤️ Flere innlegg kommer.
En kjøretur fra Accra i retning vest mot Cape Coast til Elmina Beach på ca 3-4 timer ble det . De varmeste sommerdagene i Norge uten Aircondition blir bare barnemat i forhold,
Fra hovedveien N1- til høyre og8-10 min nordover innover landet mot Amoanda og til venstre ved den gule containeren. Følg veien utenom å kjøre i alle hullene, skikkelig kuleløype. Det er den første veien jeg skal lære meg å kjøre.
Der ligger det første skolebygget på venstre hånd, hvitt og blått, og barna kikker nysgjerrig og vinker til oss. Så svinger vi inn mot Bestemors hus som ligger bare noen meter fra skoleplassen. Jeg tar film og bilder mellom gråt og begeistring. Nå er vi her. Jeg klarer ikke helt å forstå at det er virkelig. Eller tenke at hun , min bestemor, som har bodd så langt nord i Norge man kan komme, en gammel kvinne på 80 år faktisk startet og bygget opp alt dette såå langt hjemmefra. De langt over 400 barna kan gå i barnehage og på skole pga hennes valg om å starte dette. Nå er det faktisk 20 år siden. 20 år siden jeg også startet ønsket om besøke henne.
I Bestemors hage går solen ned over palmer, kokosnøtter, bananer og papaya.
Rundt oss går det små geiter og høner. Både på skolen og i Bestemors hage. Og der utenfor snekkerverkstedet står den gamle skinnstolen til Bestemor som vi husker henne så godt i.
Jeg må gjøre min første runde i huset og Hagen.
Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle klatre i palmer etter bananer, papaya og kokosnøtter eller løpe etter øgler og se opp for dødelige slanger i min bestemors hage 😅 Her stikker det små søte geiter og høner innom , inne som ute og det er fargerike gekkoer og øgler over alt og denne solnedgangen har nok Bestemor nytt synet av mang en gang. Alt føles spesielt og magisk her. Jeg prøver å riste av meg noen tanker som sveiper om slangene vi leste om som finnes her nede. Gabonviper… og skvetter litt ekstra da noe kiler meg på leggen..
Det er mange inntrykk å ta inn der inne i Bestemorhuset. Bilder av bestemor og ting fra hennes siste 5 år og bilder av oss og familiene som savnet henne der hjemme. Det er mye fra hjemmet hennes i Norge som gjør at det føles litt hjemme også.
Den norske skolen i Amoanda
En første runde må vi rekke i dag. Vi starter i barnehagen. Rektor viser oss rundt.
Vi går inn gjerdet sammen med en liten geit, og høna går videre, det er spesielt og samtidig ekstra festlig og koselig at dyra er med over alt.
Det er hvilestund i barnehagen, og noen sover på et teppe mens andre bare hviler på bordene. De som er våkne er nysgjerrige og lurer, hva i huleste er «denne flokken» oss kanskje de tenkte og en er redd oss, men etter litt er vi gode venner med de fleste. Øyeblikkene er sterke nå. Små herlige hender i mine. De små bordene med de herlige barna. Smelt!!
Noen sover videre, en annen begynner å gråte og blir redd oss og noen er veldig nyskjerrig.
Etter en stund skal vi gå videre. Vi tar bilder og viser frem og det er morro synes de. Det ble ikke så lett å gå. Noen slipper ikke hendene våre og da klarer ikke jeg heller å slippe taket. ❤️ Mammahjertet dunker…
«Daddy» Roar (pappa) er og med på runden. Og det er kos at vår lille venn kommer løpende først for å hoppe i armene. Pappa er lettrørt og gleder seg over sin lille ubeskjedne kamerat.
Nederst til høyre ser du barnehagebygget. Taket skulle vært bedre sier de, for i regntid regner det inn, så det er ikke så lett å oppbevare så mye her uten at det blir bløtt og ødelagt. Light & Hope er avhengig av hjelp for å kunne finansiere drift av skolen, ved siden av foreldrebetaling. Vi er takknemlig for alt.
Har du lyst til å hjelpe Light & Hope og disse barna eller følge med i foreningens side på Facebook: Den norske skolen i Amoanda
VIPPS : 601541
Vil du følge min blogg på facebook:
TRYKK HER og meld deg inn i gruppa, Susns sang og smurferi.
Vil du følge meg på Instagram, kalles jeg: @casa_quist
🇬🇭 Håper å kunne gi det et raskt blogginnlegg om alt annet vi opplever her. Hilsen fra Susann og Maja i Ghana 🇬🇭
Om du har spørsmål kan du selvfølgelig spørre. Det er lettest å sende meg en melding på Instagram hvor jeg har åpen profil eller på Facebook.
Trur du ikke fattern klarte å bli med alikevel du. I siste liten. Med alt som skal ordnes før en slik reise fikk vi jammen til det og. Sammen med alle de andre årsakene til at reisen sto i fare for å bli avlyst gang på gang (…) er det utrolig at vi ble hele dette reisefølget. Maja sin reise hang i en tynn tråd da hun på snowbordtrening klarte å skade seg på bigjumphoppet og måtte hentes av ambulansen.
Den følelsen når telefonen ringer: .. «Hei det er fra Varingskollen…»
Eller når du titter i sidesynet bort på mobilen mens de siste planene til turen gjøres..
Fra mannen min
ordet : ..ambulanse..
Å nei!! Det er ikke mulig..
Jo, det var det vist. Maja hadde slått seg kraftig i et fall. Smertene i hofte og rygg var uutholdelige og de jobbet på alle måter med å lindre i ambulansen og fortsatte med det på Akurshus universitetssykehus. (Ahus)
Til slutt , dagen etter ble det en nerveblokkade på Maja og på noen timer gikk hun fra å ikke kunne røre seg til å klare å gå litt rundt.
”Yesss!” Tenkte jeg, da er vi på god vei. Jeg følte det enda var umulig å vite om hun ville klare flytur, og med timene som tikket tenkte Jegat det skal godt gjøres. Kjente tårene presset litt på og mammahjertet gjorde vondt om hun måtte bli igjen hjemme, men Maja hadde ikke tenkt å la denne sjansen skli ut som sand mellom fingrene.
Maja: «Jeg skal til Ghana, ferdig med det»
Meg: HJÆLP!
Hjem fra Ahus etter noen dager, 3 dager igjen til reisa .. går dette i det hele tatt?
Synet som møtte meg i Varingskollen
Nå vi er her!!
Så langt hjemme fra. Samme veien som du kom. «Snarveien over Sahara» ☺️ Samme veien som du en gang reiste.
Jeg tenker på deg hele tiden, at du reiste fra trygge Norge.Lurer virkelig på hvordan du følte det underveis. Du var jo ikke frisk du heller. Hva du tenkte på, hvordan gikk det,for selv må jeg innrømme at jeg var helt ødelagt i kroppen allerede før vi landet. Bare turen er ikke for MEkropper som min. Maja var ikke stort bedre, på krykker , og fattern.. som ikke er 20 år lenger..Vi ler godt av oss selv av tanken. Den ene verre enn den andre. Hanne er med og den beste og reisevante hjelpen.
Light and hope jubileum
Vi landet i Accra/Ghana onsdag 20.00 på kvelden med applaus. Da kom tårene.
Nå var det virkelig. Vi er her faktisk.
Det var så rørende og sterkt, å reise, og lande, med halvparten av tankene mine parallelt med din reise for 20 år siden. Småflau og smilende mens tårene bare trillet tørketjeg febrilsk bort den siste sminken som satt på og lo av meg selv.
Så ble vi 3 generasjoner som reiste din rute. 20 år etter at du satte dineføtter på Afrikansk jord. Nå er vi her Bestemor. <3
Kotoka flyplass møtte oss først med desinfisering av fly, oss og ekstra papirer pga Coronavirus. Og fortsatte med Ghanamusikk.. i skrivende stund (lørdag) sitter den låta fortsatt fast i huet mitt… «Welcome ..Welcome to The AirPort ..bla bla..» flirer..
Vi svettet oss gjennom alt som skulle ordnes med våre nye bekjente private sjåfører før vi ankom hotellet.. som absolutt ikke var det jeg ventet .
Hva som hadde skjedd ble et mysterium en god stund..Greit nok.., Nå skal det hviles.
Ps! Vi ville gå til Accra Mall , i midten av bildet. En av gutta på hotellet mente det bare var å gå over veien. Det gjorde vist alle andre 🤪
Skumring i Tema /Ghana. Ingen grunn til å gå ut av bilen og bli spist levende av eventuell malariamygg når myggmiddelet ligger langt ned i kofferten.
Nå reiser vi! Til ditt Afrika. Jeg skulle ønske du fortsatt var der når vi kommer, men det er du ikke. Det ble ikke slik.❤️
I minnene våre er du der enda med det du har startet og gjort der nede. Derfor blir vår tur en reise i din historie. Tårene triller når jeg skriver dette og det har de gjort i flere uker nå og verre vil det nok bli når vi kommer frem. Jeg tør ikke tro det er virkelig før jeg står der.
Du tente lys og ga håp- Light and hope
At du reiste til Ghana og bygget opp en skole i en alder av 80 år er stort. Skolen og foreningen du stiftet lever fortsatt i dag og gir fortsatt så mange barn og unge fremtidsmuligheter. Det er enda større. Så stolt jeg er av deg.
Helt fra den dagen du reiste har jeg ønsket å besøke deg, til tross for dine fortellinger i brevene om skorpioner på nattbordet og slanger i hagen. Jeg innså at jeg ikke hadde helse til å reise, og at du, en gammel dame på din alder den gangen var friskere enn meg var vel et av svarene på at det ikke ble reise for min del mens du levde.
Jeg har trosset mye nå og valgt å reise til Afrika allikevel. I dine fotspor. Kanskje blir jeg aldri frisk nok, så jeg bare gjør det. Det får stå til. Det vil jo kanskje aldri passe allikevel.
I så mange år har kroppen sviktet meg og planene mine, men jeg velger å stole på den om igjen , og stoler på at jeg skal klare meg på denne turen. Du gjorde jo det.. Jeg håper på styrke nok til å oppleve litt av det du opplevde. Og håper du på et vis passer på oss.
Oldemor Ruth Elvine og Maja Linea
I albumet i dag fant jeg et bilde av deg og Maja. Å bare se det nå er nok til at tårene triller, nok en gang. Bildet i oldemorfanget er tatt for 16 år siden og en tanke slo meg…
-Var det da du fortalte henne denne hemmeligheten?
-Er det her du sår et frø og en tanke om at hun også en gang skal reise?
Ghana , ditt solfylte land har gitt deg så gylden og solbrun hud som kler ditt vakre ansikt bestemor og tiden står stille mens vi lytter til det du forteller. Du deler gode oldemortanker og kanskje noen ideer om ditt Ghana. Jeg undres på om du sa det… til henne der hun lå.. «Maja, en gang i fremtiden skal du også til Ghana.»
Inga Marie, Bestemors niese og jeg møttes i høst for å planlegge denne turen sammen. Maja ringer meg. Hun har bestemt seg for at denne historien skal hun også bli en del av. Hun har lagt en plan, som skulle bli virkelig. Maja har vært tilhenger av deg, din historie og din reise i så mange år. Hun har snakket om ditt Ghana i flere presentasjoner på skolen i årene som har gått.
❤️Kjære Bestemor, om du bare hadde vært der når vi kommer. Du ville blitt så glad. ❤️
Maja går Helse og Oppvekst på Strømmen videregående skole og nå vil hun ha noe av sin praksis på din skole. Jeg blir jo ikke mindre rørt til tårer av dette. Det betyr så mye.
Jeg håper at styrke blir sendt vår vei på reisen så jeg klarer dette til tross for min ME og mine helseutfordringer. Vi gleder oss!
Meld deg gjerne inn i gruppen på Facebook , for å se hva som foregår på skolen og barnehagen. Vil du gi elever og barnehagebarna muligheter. Kontonummer: 6074 06 65920
Følg med på bloggen for oppdatering på reisen. Jeg vil og dele noe av historien på Instagram, følg meg gjerne , casa_quist
Hilsen fra Meg❤️ Og Maja! Følg bloggen min på Facebook TRYKK HER
Del gjerne blogginnlegget så flere har mulighet til å hjelpe skolen.
