NÅÅÅÅ KOMMER`N ! Her er episode 3 . E du full av gikt og stivhet.. fyfaader, da slit nok følelsan i dæ når det begynner å bli kaldt.. og varmt, og kaldt og varmt igjen… For ikke å snakke om Pollenvarsel… som du som sliter med bedritne allergier… sikkert ser på… Ja, da er det godt å ha en lyttekontakt.., nei jeg mener VÆRKONTAKT du kan ringe til… OFF!!
Dagens gjest: allergiker… jeg glemte (les: skippa..) å støvsuge bak sofaen… (avslørt)
Fortsettelse … Så var det det derre forbanna været da… Noen som sier at “Bakom skyan e himlen alltid blå” , men det hjelper jo himla lite når du liksom aldri ser noe annet enn skyer…da er det ei fattig trøst..
Så vi i “Følelsesværet” støtter i det minste følelsene dine… 😉 Følelsan som sliit i dæ… Vi tar imot telefoner om følelsene dine.. for været da.. (om vi orker… noen ganger får vi jo nok vi og… og vi har jo alle følelser…, da jukser vi litt… men det er veldig sjelden altså…)
Været er ingen enkel sak å forholde seg til… en god dag kan bli kvalt av mindre …enten du SER på værmeldinga, eller du bare går deg en tur ut… i DRITTVÆRET…. Ikke få ganger ringer det folk inn å klager på været til værmeldinga…prft ! ja, sant… de gjør det….
Derfor har “Kanalen som gjør Susn ” starta et eget prosjekt for de med alle disse følelsene. Alt fra folk som ikke orker å gå ut fordi det regner… kanskje de faktisk ikke er vanntett… det kan jo være en årsak… hvem vet… Til de som ikke hæler ut i snøen….de har kanskje veldig korte bein…. det kan jo være de har traumer for snøen… om snøen minner dem om jula, som igjen minner dem om julenissen, som igjen minner dem om den kjedelige pakken de fikk, eller mandelen DE ALDRI FIKK…. Det skjønner jeg det må jo føles fryktelig…. Kanskje hadde de en bror eller søster som fuska til seg mandelen i grøten…og ja, alt kan jo være skikkelig dritt… SAMMA DET! Vi i følelsesværet ordner det… Ja, om vi ikke er deppa over været da… :))
DETTE ER VANSKELIG !! Med tungt hjerte jeg skriver det . VEIEN ER SÅ ALT FOR LANG Å GÅ… (…skrevet for lenge siden, men turte ikke engang poste det da…..)
Det bør ikke være vanskelig. Egentlig bør jeg, som har vært såå syk og vært så langt nede vite hva jeg skal glede meg over. Det vet jeg og ! Tro meg, jeg gleder meg over alt jeg har i livet. Bare her et lite inblikk….. Et hjertesukk ! Det som er leit er de stundene (det er en del av de desverre..) hvor jeg må si nei, jeg er eller blir nok for syk,til å være med på alt det jeg virkelig kan og vil. Si nei til det jeg virkelig drømmer om. Si nei til å delta, eller vise meg som den jeg er. Si nei til å prioritere noe som for andre er en selvfølge å gjøre. Ikke minst, si nei til noe som ville vært enkelt for meg i det øyeblikket jeg skal gjøre det, men med fare for å kolapse, i etterkant må jeg si nei, …. (Dette er reelt, ikke bare tanker om frykt for å misslykkes… som alle har innimellom) Jeg vet det for jeg har vært der så mange ganger. Si nei til sang, musikk, og underholdning og annet selvfølgelig… Det gjør vondt. Det er så veldig viktig å gjøre det man KAN…viktig å gjøre det som faller seg naturlig og enklest. Selvfølgelig er det mye annet jeg kan, men dette er det jeg kan best OG LIKER BEST 🙂 .
DU SKAL HA GODT MOT OG IKKE HA ET SNEV AV HVERDAGSDEPRESJONER OM DU SKAL GI OPP Å GJØRE ALT DET DU LIKER Å GJØRE. SÅ SKAL DU SETTE PRIS PÅ DET I TILLEGG !
Jeg husker godt de sykeste dagene da jeg ikke klarte “reise meg” igjen… en av konsertene jeg skulle delta på de nærmeste dagene. Jeg kom ikke på den. Jeg måtte avlyse. Jeg var knapt nok i stand til å lese det som stod i avisen i etterkant. For jeg var så syk. Enda innbilte jeg meg at jeg kom meg etter noen dager… Og kanskje kunne klart å delta…hehehe… -“Bare jeg klarte å stå oppreist kunne jeg jo klare delta” …..eh… Det føles helt for jævelig. “Der skulle jeg vært!! ” Her lå jeg heller med bind for øynene ørepropper, frøs, og ristet, å prøvde holde motet oppe “Sus`n , du blir frisk om noen dager..” Tenkte jeg. Jeg klarte knaptnok holde avisen, ei heller å lese. Jeg husker jeg fikk aviser som folk tok med hvor ME-ofrene var i avisene. (som om jeg ville se de…) NOT ! Jeg ville kaste opp bare noen nevnte ordet OFRENE. Jeg driter i ofrene… hadde ikke planer (som ingen andre av de ofrene heller..) om å ligge her… og jeg husker jeg stadig tenkte: Gi meg noen uker , så er jeg på plasss. sukk!! Ukene mine ble til måneder og måneder til år…mange år…
Jeg får mange tilbud. Tilbud som sikkert mange andre bare kunne drømt om å få. Tilbud med muligheter som jeg har latt “gå” og sagt nei til. 🙁 Tilbud som ligger litt på vent… ………På vent så alfor lenge…. Eller som jeg ALDRI kan ta, eller få igjen… føles foresten helt for jævlig…(til tider) Tidligere når jeg var frisk kunne jeg spørre meg selv: “Sus´n , hva har du å tape på å ta sjansen?” og jeg ville svart, “Ikke noe” .Then Go for it ! Jeg hadde ikke noe å tape på å ta sjansene før i tida. Tar jeg en sjanse nå , og sier ja, kan jeg risikere å tape hele meg… Hele livet mitt… ikke alt hva jeg har i livet kanskje , men HELSA mi…. og det er ikke så rent lite ! Du skal være takknemlig for helsa. Sette pris på at du klarer å leve livet ditt så normalt som mulig. Jeg tenker ikke på å være fri for de hverdagslige problemene eller nedturene, kjærlighetssorger, hverdagskriser, normale helseplager , stadige bekymringer og annen “gruff” vi faktisk trenger i livet… ja, for vi trenger noe. ikke minst for å sette pris på det som er godt . ( dette er jo der og da ille nok, og jeg bagatelliserer ikke…) Er bare ikke det “vanlige” jeg tenker på nå.
Det finnes mange mennesker som lever med så store begrensninger i livet sitt, HELE LIVET. Som trenger hjelp hver dag til enkle ting. Jeg har fått hjelp ! Det har vært viktig 🙂 Det viktigste antageligvis. (…) De finnes de som ikke kan velge i livet sitt. Jeg har det IKKE verst. Jeg tar meg i det hver gang jeg tilsynelatende synes ting er litt “dritt” … Dette er bare forklaring på hvordan det er når det føles verst for MEG. I fall du skule tro at jeg alltid har det greit, fordi at alt “ser bra ut” 😉 Det er mye jeg ikke skriver her…
Enkelte sykdommer får man akutt, kanskje får man en operasjon, men synes det er tragiskt å vente et halvt år på en operasjon eller behandling… ikke minst – hva skal du ta deg til “på venterommet ditt” hvis du egentlig er av den litt arbeidsomme typen, som liker å være i aktivitet eller elsker jobben din. Det er nemlig jeg. Eller hva skulle du funnet på om du fikk din operasjon først om et halvt liv…? Da hjelper det i det minste å være kreativ og alltid klarer å finne deg noen aktiviteter du kan glede deg over… så kanskje derfor jeg bare blir mere og mere kreativ… 😉 DA er det jo okey å vite at det blir bra når det er over. Når du har fått din operasjon og alt gudskjelov kan bli normalt igjen. Noen får jo “sammenbrudd” bare de brekker en fot for så å bli “fengslet” for en periode…. Jeg for min del føler meg til tider fengslet, men jeg er sikker på at jeg vil bli helt frisk en gang, men må jo innrømme at jeg er jo realistisk også. Hvorfor skal det fortsette å gå oppover med nettop meg, når mange andre blir liggende i mørket og ikke har bedringer i det hele tatt. Takk o lov at jeg har kommet litt videre. Selv om veien føles uendelig lang…. så mange år, jeg kunne bidratt med mitt, men jeg ser FREMOVER.
Jeg har vært heldig. Jeg har jo opplevd veldig mye i mitt “unge” liv. Det er bra. Jeg kan tenke tilbake på opplevelser (og fremover forhåpentligvis…på det jeg har planer om) på alt jeg har prøvd. All morro. På alt jeg har turt å si ja til. Jeg kan tenke på det andre skulle ønske de turte prøve ut. Jeg har til og med “haiket” med trailer på ferie og helgeturer… :)) Inn-og utland… Dette og alt annet uvanlig jeg har opplevd lever jeg på mens jeg venter på resten livet… Jeg lar ikke hverdagslige gleder gli forbi uten å huske å glede meg over det. Jeg setter pris på alle artige, kjærlige, gode stunder i livet, og spessielt om jeg kan le meg kvekt ihjel eller bare være til ..så normalt som mulig. Jeg setter pris på livet. Jeg har mange år igjen. Jeg har det for travelt for å sutre lenge… 🙂 Jeg setter pris på å delta igjen om så bare litt på musikalske arrangement. 🙂
Jeg satt da som nå, pris på de idiotiske meldingene og dårlige vitsene som datt inn. Enten som SMS eller MMS på mobilen når jeg var så syk at jeg ikke viste om jeg skulle leve over., selv om mange da faktisk uteble. Det var mere medlidenhet i meldingene… Trøst… Var jo takknemlig for de og, men jeg tror det blir mere dystert når humoren blir lagt vekk… HUMØRET OG HUMOR`N ka ikke ligge på vent…. da forkortes bare livet 😉 Gudskjelov ble jeg født med den høye latter`n (som lærer`n ga meg melding for..) som skulle hjelpe meg å le meg ut av “venterommet” og gudskjelov har jeg evnen til å le, når jeg kunne satt meg ned å grått. JEG AKTER Å LE MEG UT AV DETTE OG, men tillater meg å sutre litt når jeg synes jeg kunne blitt frisk i en fei for å ta de sjansene jeg har ønsket meg hele mitt liv. Gjøre det jeg vil og det jeg kan.
Noen ganger går jeg altfor langt og “payback-energi-time`n” blir så alfor lang, men som mine venner sier: “Du kan jo ikke stoppe å leve.” De har rett. Jeg MÅ prioritere å gå litt for langt innimellom, for å føle at jeg kan gjøre det som jeg lever for. Enten det er for barne mine, gubben eller meg selv. Jeg hater å kjøre med “bremsen på” som det virket som min bestemor gjorde støtt bokstavelig talt…heheh… Jeg strør ikke om meg med ordet “hater” , men her sier jeg det alikevel,,, Det faller seg ikke naturlig for meg å kjøre med bremsene på. Dette er noe jeg har lært meg det, men slik det er nå er mitt høyeste ønske å tørre å gasse mere enn jeg bremser. Kunne si JA, JA til livet, si JA til drømmen. JA til å leve normalt og si JA til ihvertfall noen av de mulighetene og tilbudene jeg får. 🙂
Ps. Jeg blogger på igjen…må bare Leve litt ! 😉
…skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke trykker på “Lagre og publiser”….
Jeg ble for første gang introdusert for “klæppsu ùp” da jeg i min heeerlige ungdom bodde i Nord-Trøndelag. Må innrømme at karsk ikke var noe for meg….men Klæppsuppa har jeg tatt med… Lykken var (er) å få tilbud om klæppsup til kvelds…. Nå ville jeg nok slengt på – og slippe å lage det selv…. 😉 men desverre er det ingen som lager det til meg, og ikke kan jeg be meg selv til noen på denne retten heller, for i utgangspunktet tåler jeg ikke noen av de originale ingrediensene som er: egg, hvetemel, melk, sukker…. Det lages til en tykk vaffelrøre-tasty røre” som igjen skal kokes i (helst) H-melk. Ettersom jeg ikke har smakt noe av disse ingrediensene på årevis tør jeg innrømme at min oppskrift er like god :)) Sikkert noen som sier noe annet, men jeg “vet ikke bedre.”
En annen ting jeg tør å påstå er at min “klæpp-suup” er sunnere. Jeg bytter ut hvetemelet med litt av det proteinrike melet kalt Quinoa mel, ristet havre mel, og glutenfritt fin melblanding og gjerne litt mandelmel. Melken bytter jeg som vanlig ut med en blanding av havremelk /rismelk/ soyamelk. Sukker er byttet ut med sukrin og annen søtning som stevia, bjørkesøt kan nok også brukes.
Kan jo ikke si at det ser fristende ut når du ser det, og jeg har undret meg på om de som oppfant det egentlig bare var sånn dårlige kjerringemner som egentlig bare ikke klarte å få fløyelsgrøten jevn… , men samma det, her i huset er det en av de rettene unga faktisk spiser. Vanligvis er dette en billigrett, den blir desverre ikke fullt så billig med de meltypene jeg bruker, men MYE MER NÆRINGSRIK.
Jeg bruker bare eggeplommene for jeg tåler ikke hviten derfor blir “klæppan” veldig gule. Har prøvd meg frem til denne oppskriften
Oppskrift til 3-4 posjoner, kveldsmat: 4-5 egg (gjerne litt flere hvis du bruker bare plommer) ca 2-3 ss sukrin, smak og behag… Melk Den melken du tåler spe gjerne vekselvis med melken og det tørre. Til du har ca en halvliter med røre. ca 2ss ristet havremel, 3-5 ss quinoa mel, alt etter hvor grovt du vil ha det. ca 1 halv (liten halv) ts bakepulver (mest for at “klæppan” /klompene ikke skal være seige og harde. Dette kan medføre at “klæppan” eser litt. Så tilsetter jeg litt kanel, muligens kardemomme (alt etter humøret..) og vaniljepulver eller vaniljesukker.
Kok opp ca 1 liter melk, gjerne flere melkealternativer blandet. Selv synes jeg soyamelken gjør det hele litt tykkere. Tilsett gjerne litt vaniljepulver og kanel i melken og 😉 Tilsett litt og litt (små kladder med røra) og la de koke 5-10 min, eller til de er gjennomkokt.
Server med kanel, sukker, gode samtaler og mye kjærlighet. 😉
Det er såå mye enn kan irritere seg over hvis man har en tendens til å være litt for positiv. Bare begynn å let…hihihihi… eller det kanskje motsatt man skal være… eller si …samma det… det er detaljer.. kan ærlig talt ikke henge seg opp i detaljer . som kjerringa sa, hu hadde ikke pulveret til pulverkaffen…)
Ittno Garanti !! Nei, er du her med oss, så legg lista lavt. Her akter vi å flire på oss funksjonshemniger. Her har vi planer om å leve lenge, og om vi bruker DEG som eksempel og Innspirasjon. Stå i det ! Vi kan ikke noe for at å tenke på DEG kan påvirke flirecellene og gjøre så tankene på idioti settes i gang. Så DU ER VERDIFULL !! (Om du er komisk)
Kan det bidra til å flire på seg ribbbeinsbrudd eller annet, er vi
Så var det Halloween igjen… tull…som mange sier, Før i tida klarte jeg å snike meg unna for jeg bodde litt ut i “ødemarken” Det funker desverre ikke her i sivile strøk…. så en får gjøre det beste ut av det og ha respekt for de som faktisk syns det er okei 😉 Gjør jeg det på mitt vis, syns jeg faktisk Halloween kan være veeldig så FESTLIG ! :))
Susn.blogg.no har gjort en storsatsning på en serie som kommer ut de nærmeste dagene. Følg med. Var jeg deg ville jeg lagt til førstesiden på denne bloggen som favotitt i verktøyfeltet. Første siden finner du, (til de som ikke skjønner såpass eller som har litt ondt for det…..) ved å skrive http://susn.blogg.no , deretter finner du alle kategorier på venstre side. :))
Akurat nå hungrer jeg, etter noe godt. Den sunne delen av hjernen min sier meg at jeg antakeligvis har et blodsukker som bare er på tur ned. Derfor gjør jeg lurt i å velge noe sunn mat som ikke gir meg en skikkelig rask blodsukker stigning som eks noe som inneholder sukker og kanskje litt raske karbohydrater, da blir det bare enda verre neste runde… så jeg vet veldig godt hva jeg har lyst på. Til slekta mi og venner: Jeg ser helst at dere lager denne til meg til jeg kommer. Vaniljepulver får du på helsekost blant annet på: Linderud senteret, Triaden, Metro for de som bor i det området. 😉 Ellers kan det bestilles på helsekost butikker, du har god tid enda til jeg kommer på julebesøk. 😉
En herlig oppskrift her . Kanskje ikke så billig (dadlene i ferskvare) , men på sikt vil ihverfall jeg vinne på å velge denne istedenfor noe med sukker. 😉 Den er nyyydelig!
PEANØTT-KAKAOBAR 200 g Ristede peanøtter 500 g dadler (plukk ut steinene) 1/2 ts vaniljepulver 4 ss kakaopulver uten sukker. 1 ss Kokosolje pynt: 50 g ristede peanøtter. Denne kaken/snackse`n kan eks være god også ved å bytte ut peanøtter med mandler.
-Kjør alle ingrediensene i kjøkkenmaskinen. Vær tålmodig. Toffee aktig masse. -Fordel massen utover i en folieform på 10 x 20 cm. -Legg evnt peanøtter/ annet oppå som pynt. -Sett den i kjøleskapet eller i fryseren., til den blir slik du ønsker å spise den.
Denne oppskriften og et annet bilde fikk jeg tilsendt for lenge siden. Da jeg skjønte hvor hvor denne oppskriften kom fra kjøpte jeg boken selv og deretter i julegave til flere venner og familie <3
Flere knallfine oppskrifter finner du i boken Kjernesunn familie av Ninka-Bernadette Mauritson og Thorbjørg Hafsteinsdottir. 🙂 Som etter denne er blitt en av favoritt oppskriftbøkene mine. 🙂
Det går opp og ned her i verden, og det som ikke knekker deg skal gjøre deg sterkere, sies det. Når jeg var på det sykeste husker jeg noen tok med aviser til meg om “ME-ofrene” . Jeg ville kaste opp bare de viste meg avisene eller nevnte noe om ofrene. Idag lever jeg i god tro på at jeg kanskje kan bli helt bra, selvom jeg virkelig blir skikkelig i tvil til tider, spesielt når det verste ubehaget melder seg. Jeg tåler andres historier også 😉 Takk til de som heller kjøpte med blader med patetiske motebilder og annet enkelt lese/se-stoff forøvrig… 😉
Her en dag tok jeg mot til meg (mange år etter..) og bestemte meg for å lese boken “De bortgjemte” som omhandler blant annet noen av ofrene. I boken er det også vist til en del forskning, noe jeg absolutt var på jakt etter. I håp om at noe kan trylle meg helt frisk… Jeg startet…. , men kjente kvalmen bre seg med en gang…uff, gruff…. Jeg måtte ta en pause, bruke litt meditasjonsteknikker før jeg klarte å lese videre…. Jepp, jeg fikk distansert meg litt og fikk lest videre uten ubehag. 🙂 (Utrolig hva man kan klare av psykisk ubehag ved meditasjon forøvrig)
Heldigvis har ME/CFS blitt bedre kjent nå enn bare for noen år tilbake, helsevesenet forstår mer, men enda er det mange som ikke forstår hva det er eller hvordan dette arter seg. Ikke minst når de som ikke er hardest rammet ser tilsynelatende ganske bra ut, for så å få det igjen senere. Det kan sikkert virke snålt for de som ikke forstår hva ME/CFS er. Boka var sterk, det er noen stygge historier om hva slags behandling visse har fått i helsevesenet. Kan sammenlignes med ” lobotomi”. Tragiskt !! LES “F inn på noe bedre`a !!
Jeg har vært heldig faktisk. Les, VELGER å se på meg selv som heldig. Det må jeg innrømme, selv om veien selvfølgelig har hatt mange dumper og fortvilelsen har vært stor for min del også. Det er mye jeg enda ikke klarer å skrive om , og det kommer nok en gang… , men sammelignet med personene i boka, har jeg fått mye av den oppfølging jeg har hatt behov for.
Jeg kan anbefale å lese boka, spesielt om du jobber i helsevesenet. En gang i fremtiden kanskje jeg kommer med min bok også, når tiden er moden. Når jeg er frisk nok 😉 Selv om det ofte kan føles som om jeg tar -To skritt frem og ett tilbake, eller motsatt for den saks skyld.
God bedring til de som er omtalt i boka og de som sliter. Takk for at dere bidrar til at folk blir mere opplyst om ME/CFS. Det skal MOT til for å skrive helt ærlig på nett eller annen offentlighet. Jeg vet det er mange som meg der ute som skriver bare halvparten ! 🙂